Laila siterer Liv etter liv av Kate Atkinson (side 49)
10:16, 11. februar 2014 Ingen har det som favoritt.
Smågutter var et mysterium for Sylvie. Tilfredsstillelsen de fikk av å kaste pinner og steiner i time etter time, samlemanien som kun omfattet døde gjenstander, den brutale ødeleggelsen av den skjøre verdenen rundt dem - ingenting av dette syntes å stemme overens med mennene de var ment å bli.
Etter "Torsdager i parken" trodde jeg ikke at jeg noen gang skulle gå løs på en bok fra Apropos forlag igjen. Men så måtte "Bringebærpiken" til pers, og jeg er etter 150 sider veldig positivt overrasket. Denne boka er foreløpig fullstendig fri for den elendige oversettelsen og dårlige (manglende) korrekturen som preger "Torsdager i parken" så sterkt.
"Bringebærpiken" inneholder sterke personligheter, levende beskrivelser og herlig språk.
Dette er lett lesning og det er god underholdning. Og noen ganger er det mer enn nok!
Er det "Torsdager i parken" som skiller seg negativt ut, sånn at det faktisk er verdt å lese mer fra Apropos?
Man regelrett suges inn i denne romanen som, til tross for mange elementer og stadig forflytning i tid og rom, oppleves både lettlest og enkel å henge med i.
Jeg syns den dokumentariske delen av teksten innimellom virker noe forstyrrende på dynamikken i historien, men det er også det eneste som trekker ned.
En utrolig vakker og intens smertefull historie, som jeg både gleder og gruer meg til å lese fortsettelsen av.
Laila siterer Tørk aldri tårer uten hansker av Jonas Gardell (side 176)
16:20, 3. februar 2014 Ingen har det som favoritt.
Gjennom å begrense sin kontekst oppnår man normalitet.
Men hva skjer hvis den unormale, som av og til har fått oppleve seg selv som normal, venner seg til det og begynner å kreve å få være normal også utenfor den begrensede konteksten, også når han eller hun forlater det lukkede rommet bak forhengene?
Nei, Gud hjelpe oss, hva kan da skje?
Laila siterer La meg sove til dette bare er en drøm av Ellisiv Stifoss-Hanssen (side 119)
18:07, 31. januar 2014 2 har det som favoritt.
Halve livet er slettet, som om historien må komprimeres for å få plass mellom kvalmen og utmattelsen.
Sist sett
