Vi møter to kvinner med hver sine utfordringer, og på hvert sitt punkt i livet. Astrid er en eldre kvinne som bor alene i et hus som en gang var vakkert, og hun har bare dratt fra sitt hjemsted ved én anledning tidligere. Hun blir kalt "heksa" av de andre i landsbyen. Veronika er hennes rake motsetning. Hun er ung, blir aldri på ett sted i lang tid, og leier nabohuset midlertidig. Men begge disse kvinnene har det vanskelig på et vis. Etterhvert som tiden går, og i ytterste forsiktighet, kommer disse kvinnene i kontakt med hverandre, og deres betroelser til hverandre er grunnlaget i denne boken. Boken rommer flere tunge temaer og hendelser, til tross for den rolige settingen i sanntid. Boken er også full av visdom, og du vil reflektere over mange av temaene som leser. Det jeg syns trekker litt ned er at jeg ikke syns det var skrevet nok om enkelte temaer og tilbakeblikk i boken, men det kan jo også være fordi jeg syns den var så innmari bra! STERK 5.
Les mer her
Jacobsen bruker fortelling som virkemiddel, leseren føler at boken blir fortalt fra et voksens synspunkt basert på et barns opplevelser, noe som gjør fortelleren spennende og en smule annerledes. Dette kombineres med opplevelsene fortalt av Finn som barn, i hvert fall fremstår det slik gjennom deler av boken, til tross for at det fra tid til annen er kommentarer fra den voksne Finn. Det er lett å leve seg inn i miljøet, da dialogene er skrevet på bredt groruddalsmål fra 60-tallet, og faktiske steder er med. (dette vet jeg ikke, men det holder at det fremstår slik for min del) Karakterene er også levende og troverdige, og har alle sine særpreg som virkelig løfter boka og gjør ikke bare handlingen interessant, men også omgivelsene, miljøet og menneskene. Alt i alt er persongalleriet kanskje det beste i boka, om også noe overraskende.
Les mer her
Sist sett
