Bokelskere.no

Noen ganger må man gi opp,
for å komme videre.
Noen ganger må man la kampen dø litt,
for virkelig å kunne leve.
Ja for å bli trygg, må du kanskje våge å se
årsaken til hvorfor du frykter først?
Og det du aller helst vil ha,
er her allerede.
Sånn er det bare.

2 "som ligner" så langt.... :-)

Ja, ord er sterke.
Ord skiller mellom liv og død.
Det sies at enhver situasjon har minst 9 mulige utfall.
Så jeg fikk lyst til å snu litt på Arne Berggrens konklusjon...leke litt og kjenne på andre aspekt i sannheten om at "Sånn er det bare".

Man må gi slipp på egne begrensinger,
for å komme videre.
Noen ganger må man la fastgrodde mønster og gamle sannheter dø litt,
for virkelig å kunne leve.
Ja, for å bli trygg, må du kanskje bruke tid
til å venne deg til å leve uten de trygge murene?
For å få det du aller helst vil ha,
må du våge å slippe det ukjente inn.
Sånn er det bare.

Takk.
Og i like måte :-)

Ja, ja... når selv det kan provosere....

og du putter ord i munnen på meg Strindin, er det virkelig SÅ viktig hva jeg... en av hvor mange tusen her inne syns om en liten fraksjon av livet?
Og at "det er ikke småtteri".... nei jeg forstår det, for det er jo helt utrolig hvor mange som lar seg provosere av at en person sier noe som ikke stemmer med egen sannhet....

Jeg har vært ferdig med denne diskusjonen i altfor mange innlegg nå...og jeg prøver og prøver å avslutte på en god måte.... men nå gir jeg bare opp!

Sees i en annen diskusjon, i en annen setting, annet tema og annen samtaleplattform.

... og det er helt Okei.

:-)
vi sitter nok litt sånn på "hver vår tue" og lurer på hva som har skjedd alle sammen.... noe lite ble stort...?
Vet ikke.....

"Er det slik at når du møter noen som gir uttrykk for at de er uenige med deg, så er det fordi de er redde?"
Svar: Nei

"Er det slik at når du møter noen som gir uttrykk for at de er uenige med deg, så er det fordi de er redde?"
Svar: Nei

"Hvis du gir din mening til kjenne her på Bokelskere, må du vel av og til forvente at noen svarer, selv om de tenker annerledes enn du. "
Svar: Helt fint, og sånn det skal være.

:-)
Da ser det ut for meg som at vi ikke forstår hverandre her... jeg beskriver rett og slett en menneskelig følelse som er trigget av frykt/irritasjon/sinne/.... noe utrykt i den som går over streken og går til personangrep og glemmer helt vanlig medmenneskelig folkeskikk i sitt behov for at andre må ha samme sannhet som seg.... noe jeg tror jeg tror alle som har lagt inn sine stemmer i diskusjonen, i prinsippet, er enige i.

Denne diskusjonen handler ikke om en bestemt person... den var ment som en oppfordring til å la andre få lov til å stå for noe annet enn en selv syns er sant uten å måtte bli kalt en idiot.
Jeg finner det intressant at så mange har gått til tastaturet og fått så sterke meninger om noe jeg tror vi alle er enige om... og jeg skriver det på kontoen "Som man roper i skogen får man svar"... og jeg startet det hele ut ifra ordvalg som ligger i området frykt/behov for å beskytte noe som er sant og vikig for meg. Igjen takk til Enna L som brøt gjennom hos meg på en sånn måte at jeg snudde fokuset innover og så min egen frustrasjon. DA først forsto jeg hvorfor så mange ble så aktive i å motsi noe.... (gjentar meg selv her... vet det) som vi alle er enige om.

Nå håper jeg at disse ordene kan bryte gjennom hos de som nå fortsatt sitter i et behov for å forsvare ett eller annet denne debatten har bragt frem i seg og la uenighet være uenighet.

Jeg sier egentlig akkurat det samme jeg sa i kommentaren du Ellen valgte å forfølge siste setning i... Ordene mine plukket jeg ut ifra utvalget jeg hadde og vinklingene jeg så da jeg var i den sinnsstemningen jeg var i.
Jeg står for hvert ord jeg har delt gjennom hele diskusjonen og ser at det er forståelsen av ordenes betydning som differensierer oss.

Opp med hånda den som syns det er ok å kalle andre idiot.... om det ikke er noen her inne, så er vi hjertens enig! Og det var DET som var utgangspunktet for oppstarten av hele denne diskusjonen sett fra mitt ståsted. :-)

Å være redd er en menneskelig følelse. Noe vi alle er... og ikke er... bestemt av situasjon og hvordan vi opplever situasjonen. Det er ikke ment nedlatende eller fordømmende fra min side, kun en forklaring på hvorfor mennesket får behov for å forsvare seg.

Det er sagt ut ifra min livsforståelse at det finnes to følelser. Kjærlighet og Frykt.... og alt som ligger imellom :-)... Derfor er det viktig å holde øye med egne følelser... om jeg står i irritasjon (noe jeg i ettertid ser at jeg gjorde da jeg startet denne diskusjonen, og som da førte til at jeg brukte ord som trigget enda mer frykt...) er det viktig å se hvor den frykten/irritasjonen stammer fra I MEG SELV.

Hva andre skulle mene om noe som er sant for meg er intressant ja, men når det gjør meg redd (les irritert/sur/såret/....) er det min oppgave å gå i meg selv for å finne ut hva som gir meg denne følelsen.
Og da kommer kanskje forståelsen av hvorfor jeg sier Jeg er Meg og Du er Deg litt tydeligere frem?
Jeg rydder i mitt også lar jeg andre få syns, mene og leve som de vil.

Jeg hørte en gang en historie om en liten gutt.
Han bodde inne i en liten dal på vestlandet et sted.
Han hadde aldri vært utenfor sin barndoms dal, så en dag fikk han bli med på biltur!

Han HADDE hørt om havet, men hadde aldri sett det....
Så plutselig, rundt en sving dukker Sunndalsfjorden opp!
"Er det havet?" spør han mannen som kjører.
"Ja" er svaret....
"Dæsken han va stor!"

Mange av oss lever i den verden som allerede er opplevd. På det andre har som sine sannheter. Mange navigerer i eget liv i begrensningene av det som allerede er manifistert.

Bright brødrene hørte mer på sine indre stemmer enn på alle de rundt dem som dømte hele tanken om å kunne få noe til å fly nedeom og hjem.... i dag flyr vi fra sted til sted som den største selvfølge.

Henry Ford visste ikke hvordan han skulle få til en V8 motor, men han hadde tro på, og VISSTE inni seg, at det MÅTTE være mulig!
Ingeniørene, mekanikerene... alle i hans team ble satt til å skape dette utenkelige.
"Vi får det ikke til Sir!"
"Prøv igjen."
"Sir, vi har jobbet med dette i (X) lang tid... vi finner ikke løsningen!"
"Prøv igjen! Jeg VET det er mulig."

Telefonen? Snakke gjennom en ledning?
Enn han som oppfant mobiltelefonen....innlagt på mentalsykehus... "Snakke UTEN tråd nå???!"

Det som nå er bevist å være sant var en gang bare en innbildning.
Einstein sa: "Logikk vil føre deg fra A til B men fantasien fører deg hvor som helst."

Neville skriver i The power of awareness:
"Om du vil forstå noe intelektuellt må du analysere det, finne en formel for det, studere det, verifisere det med andre eksperter også komme frem til en konklusjon.
Om du ønsker å forstå noe spirituellt må du først erfare det. Du må forstå dette innenfra."

Verden har mye å takke alle de "som ikke er av denne verden" for.

Konstruktivt, åpent og jeg har tatt det inn.
Takk for veldig god veiledning Enna L.

Ler så jeg rister!
Takk :-)

Ja ja... det tar en annen vending enn min hensikt var da jeg skrev innlegget i går, og det er helt greit. :-)
Fint at flere sider ved det å samtale/diskutere/krangle/ta vare på demokratiet/ytringsfriheten osv får plass her.

Lar denne kommentaren derfor være to-delt.
1. Tilbake til mitt utgangspungt og samle noen tråder på den plattformen
2. Blir jeg med ut i den meningsutvekslingen dette har utviklet seg til.

1. Wikipedia definerer:
   *Samtale
   Samtale er en kommunikasjon med ord, hvor to eller flere personer snakker sammen. Samtaler er viktig for at mennesker skal forstå hverandre, og at vi skal få beskrive hva vi tenker og føler.
   Ulike typer samtaler
   dialog – hvor hver av partene i tillegg til å formidle eget budskap, synspunkter, tanker og følelser, lytter til motparten. Dialogen er karakterisert ved at man i utgangspunktet har en prinsipiell vilje til å la seg påvirke av hva motparten sier og la seg forandre av det motparten sier.
   debatt – en form for verbal brytekamp eller slåsskamp hvor målet er å vinne tilhørernes tilslutning til egen overbevisning.
   diskusjon – en samtale hvor målet i alle fall til dels er å få fram sitt eget syn på en sak best mulig og vinne motstanderens tilslutning til eller underkastelse under denne
   krangel – en følelsesladet diskusjon som involverer følelser av motvilje mot motparten og motpartens synspunkter. Sammenlignet med diskusjonen dominerer de emosjonelle elementene i en krangel.
   smalltalk (uformelt småprat) – hvor samtaleemnet ikke nødvendigvis er viktig, men hvor fellesskapet, relasjonen, samværet og kontakten eller kontaktsøkningen mellom de samtalende partene er selve funksjonen og hensikten med samtalen. Typiske tema er i norsk sammenheng været eller når bussen kommer.
   Fortrolig samtale – for eksempel mellom nære venner, eller mellom en psykiater/terapeut/lege og en klient eller mellom prest/sjelesørger og den sjelesorgsøkende.*

Det å kunne ta opp og snakke om alle livets temaer er viktig! :-)
Det er kun FORMEN jeg setter søkelyset på i det første innlegget.
Jeg har ikke vært i noen diskusjoner, krangler eller debatter her eller i andre fora på nettet, og grunnen til det, opplever jeg, er fordi jeg veldig lett lar andre få lov til å ha sine egne holdninger og meninger. Jeg ser det ikke som min oppgave å endre andre mennesker.
Om det jeg sier og skriver treffer noe...gir klangbunn og mennesket velger å se ting anneledes, og da forhåpentligvis at det beriker, så er det flott, men ikke et behov jeg har.

Frykten jeg snakker om i innlegget kommer til uttrykk i behovet for at alle andre MÅ tenke på samme måte som den som "diskuterer". MÅ ha samme sannhet, for ellers så er vedkommende stupid, lettlurt, uten bakkekontakt, osv.... Vi er da inne i det Wikipedia definerer som krangel.

Så jeg kan vel samle trådene på utgangsplattformen med de helt enkle ordene...
La andre få velge for seg i sitt liv.
Når noen tråkker over og går inn i krangel så kan en mulig exit være:
Jeg er Meg og Du er Deg... og det er helt OKEI! :-)

2
Jeg tror vi er VELDIG enige om det meste!
Jeg er for å snakke om flere fasetter enn de jeg selv har sett i en sak. Det beriker!
Jeg er for åpenhet og ønsker å kunne åpne enda mer, så Strindin, der har vi nok snakket forbi hverandre.
Hattie, det er ikke uenigheten jeg setter søkelyset på... det er frykten som kommer til utrykk i krangelen... noe som forøvrig er svært lett å se fordi vi kan alle kjenne oss igjen i den, og jo... vi er da små og redde... akkurat da... i vår egen frykt.

Noe jeg derimot ikke tror er mulig.... (men er åpen for å høre gode løsninger om du har noen) ...
er at de som ikke ønsker å tro... og som roper på bevis for at f.eks klarsyn er naturlig og i oss alle... jeg tror ikke det er mulig å finne testmetoder som tilfredstiller disse menneskene... sorry... men sånn er det bare (for meg) :-)... og den sannheten er rotet i det faktum at vi nå snakker energi, og energi er omformbar.
Mennesket selv råder over og bestemmer selv over egne energier, derfor vil ikke resultatene være like.

Og det gode i det, er at dette syns jeg er helt greit.... fordi Jeg er Meg og Du er Deg... og det er fortsatt helt Okei! :))))

Tusen takk for alle innspill! Det beriker meg og jeg har fått sett mer og lenger inn i meg selv takket være dere.
Takk.

Hei MiaMaria :-)

Opplever ikke at jeg har blitt såret, mer at det er synd at noen skal være så redde for andres syn at de går til person angrep... da drepes den gode utvekslingen og videre vekst umuliggjøres.... :-)

Det er forundelig hvordan noen velger å bruke av sin tid på å skumme gjennom bøker... på jakt etter argumenter for hvorfor dette er humbug for så å bruke enda mer tid på å ødelegge leselysten og gleden andre måtte ha, over ny-oppdagede sannheter for seg og sitt liv.

Jeg vet at det å gå til kamp kun øker kampen, så det å da legge min energi inn i slike "diskusjoner" er det siste jeg vil gjøre.
Derfor valgte jeg å skrive dette innlegget på mer nøytral grunn.
Jeg viderefører egentlig bare det min mor gav meg som barnelærdom da jeg klagde over at storebrødrene mine ertet meg :-)
"La være å bry deg om det da vel... så slutter de snart!" :-)

Ikke synk ned på "frykten for anneledeshetens" nivå, ikke la deg provosere.... skriv heller:
Jeg er Meg og Du er Deg... og det er helt Okei :-) når noen viser sine engstelige og provoserte sider... Når to krangler og den ene går, stopper krangelen og fred gjenoppstår.

Å dele sine synspunkter er nyttig, sunt og øker den kollektive bevisttheten.
Min sannhet er alikevel min.
Den blir ikke større og "sannere" bare fordi andre blir "omvendt" eller fordi andre tror det samme som meg.
Det intressante i samtaler blir lett borte når det går over til å være en diskusjon... for da handler det om å vinne... noe som ender opp med at alle taper :-)

Håper det er klarere hva min intensjon med innelgget var nå?

Det å stille spørsmål har en undervurdert kraft i seg!
Hva om vi alle ble bedre på å stille spørsmål i stedet for å komme ut med egen fasit?...
Jepp! DA vokser det! :-)

Er det ikke deilig?

At vi er så forskjellige....

I hvor stor grad tillater du andre å være seg selv, ha egne meninger, like det de liker, tro og velge det de vil i sitt liv?
Fint når vi, så langt, er på nøytral grunn... ikke sant...?
For jeg har ikke skrevet noe om HVA vi kan velge å være uenige om... ennå :-)

Jeg sitter i et glasshus... og jeg vet det.... så jeg kaster ikke sten!
Jeg tenner et lys!

Til de som nå kjapt henter frem sabler og fordømmende ord.... jeg er IKKE intressert i å diskutere på det planet.
Jeg kommer i fred.
Jeg kommer med budskap, som jeg vet mange andre også bærer i sine hjerter.... la oss få lov til å tenke, mene, like og elske det som føles godt.
Det blir så fattig når redde mennesker roper etter BEVIS og nedverdiger seg til å kalle sine med-søstre/brødre for dumme, når de så tydelig selv bader i sin frykt for å være i nærheten av undringens, kjærlighetens og det uforklarlige... i landskapet der vi utøver Egenskapelse...utenfor det oppgåtte og A4 formatet.

Jeg ønsker meg et samfunn, og et forum her inne på Bokelskere, der vi kan dele fritt.
At vi kan heve graden av glede! :-)
Ingen ekte elskende krangler....og å være en Bokelsker... Tja, om noen liker og tror på eventyr, andre liker krim og andre kaster seg gledesstrålende over fakta om edderkopper, så er vi alle fri til å elske de bøkene, forfatterene, ordene, meningene og indre bildene det vi leser bringer frem i oss.

Når vi leser andres frykt(elige) ord som f.eks fordømmer Klarsyn, Healing osv her inne, foreslår jeg at vi heretter legger den type "diskusjon" helt ned... og minner vedkommende om

"Jeg er Meg og Du er Deg... og det er helt Okei :-)

I kjærlighet, fra hjerte til hjerte!

Stor glede å bære alle 10 bindene inn i heimen.
Gratulerer med varpet!

En STOR glede Nils A Raknerud :-)

Da jeg leste tittelen gikk tankene umiddelbart til: Ja! En invitasjon til meg selv også! En invitasjon til å være denne utgaven av meg selv i relasjon til meg selv.
En invitasjon, og en påminnelse, om å velge å være der i alle relasjoner, også i forholdet til meg selv....

Og jeg fikk lyst til å lese den siste boken din...:-)
Takk for innspill og funnet av tittel.

Det interesserer meg ikke 
hva du livnærer deg med. 

Jeg ønsker å vite hva du brenner for 
og om du våger å møte ditt hjertets savn.


Det interesserer meg ikke hvor gammel du er.

Jeg vil vite om du våger å risikere 
og se ut som en tosk for kjærlighet, 
for dine drømmer, 
for eventyret av å være i live.


Det interesserer meg ikke hvilke planeter 
som danner kvadrat til din måne.

Jeg vil vite om du har følt på kilden 
til din egen sorg, 
om du har blitt åpnet 
av livets mange bedrag 
eller om du har visnet 
og lukket deg av frykt for mer smerte!


Jeg vil vite om du kan sitte med smerte, 
min, eller din egen, 
uten å bevege deg for å gjemme den, 
få den til å falme eller fikse den.


Jeg vil vite om du kan være med GLEDE, 
min eller din egen; 
om du kan danse av villskap og la ekstasen 
fylle deg til fingertuppene og tærne 
uten å advare oss om å være forsiktige 
eller realistiske eller å huske begrensningene 
av å være menneske. 



Det interesserer meg ikke om historien 
du forteller er sann. 

Jeg vil vite om du kan skuffe en annen 
for å være lojal mot deg selv; 
om du kan tåle anklagen om bedrag 
og ikke bedra din egen sjel. 


Jeg vil vite om du kan være trofast 
og derfor være tillitsverdig. 

Jeg vil vite om du kan se skjønnhet 
selv når det ikke er pent hver dag, 
og om du kan la DENS nærvær 
være kilde til ditt liv. 


Jeg vil vite om du kan leve med fiasko, 
din eller min, 
og likevel skrike til fullmånens sølv: JA!!

Det interesserer meg ikke hvor du bor 
eller hvor mye penger du har. 

Jeg vil vite om du kan stå opp 
etter en natt med sorg og desperasjon, 
sliten og blåmerket til beinet 
og gjøre det som trengs å gjøres for barna.


Det interesserer ikke meg hvem du er 
eller hvordan du kom hit. 

Jeg vil vite om du kan stå midt i ilden 
sammen med meg og ikke vike tilbake.


Det interesserer ikke meg 
hvor, hva, eller med hvem du har studert.

Jeg vil vite hva som holder deg oppe fra innsiden 
når alt annet faller vekk.

Jeg vil vite om du kan være alene 
med deg selv, 
og om du virkelig kan sette pris på 
ditt eget selskap i disse tomme Øyeblikkene. 



(Oriah Montain Dreamer, Indian Elder)

Ja :-)
Raushetens tid er av de bøkene som blir med fra rom til rom og ut i bilen fordi det kan bli et smutthull der det blir tid til å lese noen setninger til....!
Lenge siden jeg har vært så sulten på nye linjer som med denne boka...

"Nå går reisen for alvor innover. Mennesket står i sentrum - i næringslivet, i vitenskapen, i politikken og i privatlivet. Vi kan kalle det menneskesamfunnet - et samfunn som blir utviklet av de som våger å dele. Dette høres kanskje snilt og ufarlig ut, men menneskesamfunnet krever noe helt bestemt av oss. Vi må bli kjent med oss selv. Være sannere. Erkjenne ubehagelige tilbøyeligheter og ta ansvar for dem. Misunnelse, forfengelighet, arroganse, skadefryd - hele paletten. I stedet for å plassere disse følelsene utenfor oss selv og gi dem nedsettende merkelapper som bygdedyret eller janteloven, må vi rydde i kjelleren og lufte på vårt eget loft. Innse at det er oss det handler om. Ta ansvar, og bli friere mennesker. Vi trenger ikke å skamme oss, for vi har disse følelsene, alle sammen. De er en del av det å være menneske."

HERLIG LESNING!!! :-) Jeg gleder meg til fortsettelsen.....

Vi kom alle hit som engler
men kun en vinge fikk vi med
Først når vi omfavner hverandre
kan vi fly avsted
Til noe bakom alle fjella
av meningsløse ord
Over sumpene av velstand
hvor ingenting gror
annet enn middelmådig tomhet
For å frelse de som aldri
var fortapt

Bla bla babylon
Bla bla babylon
Bla bla babylon
bla bla

Vi vil alle være som de andre
Men hvem er de andre da?
Og vi vil vel alle opp til himmelen
men ingen vil være først til å dra
Jeg vil ha et liv før døden
Litt lys før det blir natt
Føle glede føle nærhet
Betatt og litt besatt
Kjenne sitringen i huden
Kjenne varmen fra en vennlig, kjærlig pust

Bla bla babylon

Jeg har stilt meg sjøl så mange spørsmål
men ofte fikk jeg ikke svar
Jeg stod der om drømte om et liv
men glømte bort det som jeg har
Har vært en slepebåt i sundet
mellom kvinne og mann
Vi er i samme verden
men vi bor i hvert vårt land
Er det bare ord ut av munn
fra en som nesten alltid alltid gikk på grunn?

(Tekst og musikk: Henning Kvitnes)