Frank Morgan Bakken siterer Max, Mischa & Tetoffensiven av Johan Harstad
10:22, 5. mars 2016 Ingen har det som favoritt.
"South Central. Nå omdøpt til South Los Angeles, som om navneendringen skulle gjøre sjansene for å bli frastjålet hjulkapslene eller få en Glock stukket ned i halsen nevneverdig mindre..."
Frank Morgan Bakken siterer Max, Mischa & Tetoffensiven av Johan Harstad (side 812)
19:26, 4. mars 2016 Ingen har det som favoritt.
"I løpet av noen korte sekunder kunne jeg se det for meg, hele forløpet, årevis inn i framtiden, hvor ulykkelige de ville bli når de innså hvor ulykkelige de var fra før og hvordan deres felles ulykkelighet ikke utlignet hverandre, men bare fordoblet seg og gjorde det vanskelig å holde seg flytende, som to personer som klamret seg til det samme stykket synkende rekved selv om de visst at det bare var stort nok til å tåle vekten av den ene av dem og at høflighet og konfliktskyhet holdt dem fra å nevne det for hverandre, til det var for sent"
Først av alt: Dette er en mastodont av ei bok både i kvalitet og fysisk størrelse. Gjennom nesten 1100 sider følger vi livet til Max Hansen fra hans oppvekst i Stavanger og fram til midten av 30-årene hvor han har skapt seg et navn som teaterregissør i USA . Harstad besitter en fantastisk formidlingsevne og språkteft som det er vanskelig å finne ekvivalenter til i norsk litteratur, men å si at 1082 sider går som en lek vil være en sterk overdrivelse. Deler av beretningen har dog kvalitetene til en tradisjonell "pageturner" slik at man virkelig lurer på hvilken vending historien tar, men enkelte segmenter er så utbroderte og detaljrike at krattskogen av ord og bokstaver virker ugjennomtrengelig. Man finner alltid igjen stien man gikk på, men Harstad kunne glatt ha kuttet antall sider uten at det hadde gått på bekostning av framdriften i historien. Dette er uansett en ekstremt godt sammensydd historie som veksler mellom fortid og nåtid, ikke bare for bokas jeg-person, men også for en annen av fortellingens sentrale aktører. Dette er en krevende eksersis, men Harstad evner på imponerende vis å holde sitt publikum i ånde og interessert gjennom alle aktene. Det finnes bøker som etter at siste side er lest gjør at det føles som en nedtur å begynne på en ny bok. Dette er absolutt en slik.
Sist sett
