Høsten var uten tvil kommet. Bladene føyk ned Thereses gate mot Bislet. Himmelen blytung over takene, selv inne var det kaldt. Det var yr i luften, de fleste bar paraplyer, mange hadde regnklær på allerede.
Jeg studerte menneskenes bevegelser; gatens duvende linjer, bølger, lyttet etter stemmer, bilstøy, en ambulanse ulende opp gaten mot Ullevål, hundeglam utenfor en butikk. Og jeg kjente hvor trøtt, hvor svak jeg var i kroppen, hvor liten og blek og redd ... Alt skulle jeg heretter klare alene! Jeg sank ned i rommets eneste stol. Men hvor begynne? Hvordan orke en jobb når jeg var så redd folk?

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Shitty bok. Virkelig.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Harald KEster STonesen81Mads Leonard HolvikTone HHegePiippokattaAnne Zooey LindLilleviMonaBLsveinBjørg L.littymseKaramasov11WencheIngunn STone Maria JonassenNicolai Alexander StyveGro-Anita RoenTanteMamieTor-Arne JensenGodeminelillianerAneEllen E. MartolEivind  VaksvikAlice NordliOda Marie HToveHelena EGrete AastorpJarmo LarsenMonica  SkybakmoenPilarisKjerstiTine SundalNora FjelliLinda NyrudKjell F TislevollKaren RamsvikChristoffer