Dette er en veldig viktig bok, for alle, uansett hvor vi er plassert der vi jobber: brukere, ledere og de som lager systemene. Den gjorde meg utrolig trist over all miseren vi har klart å vikle oss inn, og veldig glad for at noen i slik klartekst kan forklare oss hvordan det har blitt slik og hva vi kan gjøre med det. Den er smekkfull av instruktive eksempler og veldig klar på hva som er hovedutfordringene. Jeg skulle ønske alle arbeidsplasser tok seg tid til kollektiv lesing av og kollokviearbeid om denne boka.

Siste del handler om hva man kan gjøre. Det er mangt. Men noen grunnleggende ting: Dårlige it-systemer må håndteres som arbeidsmiljøproblem, ikke et individuelt problem. Ta i bruk begrepet "digitalt arbeidsmiljø". Reality check, brukermedvirkning, brukertesting, opplæring og repetisjon er avgjørende. Bruk tid på å finne ut hva man skal løse, hva det er behov for, og hvordan folk jobber. It-systemer er KANSKJE en del av løsningen. Ofte ikke, sjeldent alene. Oppfordrer alle til å lese og dele boken.

Spørsmålene på side 206, 207, 216 og 232 kan du mangfoldiggjøre, spre, lære deg utenat - og bruke. Og aller viktigst: "Hva slags liv vil vi leve?"

Boken av skrevet av en som har lang erfaring i utvikling av it-systemer og skriver med dyp menneskelighet og engasjement.

Veldig interessant bok som viser mye av det jeg opplever som problematisk i dag. Mange lover, regler, fagforeninger og verneombud er rettet inn mot det indusrtialiserte samfunnet. Hva med det digitale samfunnet? Velgerne har for lengst skjønt dette - man kan si litt av hvert om Ap, men de er ikke arbeiderens parti. Rimelig nok, kanskje, ettersom de arbeiderene som de ble opprettet for å støtte ikke eksisterer lengre. Faren min var organisert i "Jern og metall" (så jeg tenker alltid på ham når jeg hører på cc cowboys sin sang med samme tittel - selv om det ikke er noen arbeidsang), men disse jobbene eksisterer jo ikke lengre. De "nye arbeiderene" er noen helt andre - og de stemmer FrP. Dette er jo en digresjon, men boken berører samme problem: Er de organisasjonene og retningslinjene vi har tilpasset virkeligheten.

Som en som jobber med digitalisering er det kanskje ekstra treffende ... Jeg kjenner i alle fall godt igjen "teknologikåtheten" som gjør at alt man tenker på er tekniske løsninger og ikke organisasjonsmessige strukturer eller menneskelig svikt.