Jeg har tenkt en stund nå på hva jeg skal skrive om "Andvake", men jeg har rett og slett ikke gode nok ord. Men jeg kan si at denne lille boken er så utrolig nydelig og jeg nøt hver eneste setning i den. Jeg anbefaler alle å bruke lang tid på de knappe 80 sider, fordi dette er en bok du bare må nyte.
Gleder meg til å lese de to neste også!

Hvis du, sånn som jeg, har kommet deg gjennom bok 1 "Half bad" og tenkte "ja ja, den var jo helt grei... men jeg vet ikke om jeg gidder å lese de neste bøkene", så sier jeg bare "JO! LES RESTEN OGSÅ!"

Bok en var irriterende på flere måter, men bok to tar seg virkelig opp, både i skrivestilen (som jeg liker at forfatteren av og til eksperimenterer med) og ved forholdene mellom karakterene.
Jeg synes at det Sally Green er absolutt flinkest på å skrive er forholdet mellom to personer, enten om det er en kjæreste, en venn eller en finende. Når det gjelder alle de andre passajene med vandring, tenking og slåssing får rett og slett ikke forfatteren det like bra til. Språket blir litt tamt og skifter alt for fort mellom situasjonene.

Men på grunn av de ekstremt godt skrevne personforholdene blir denne boken verdt å lese, og den er såpass kort at det ikke tar deg mange dagene å gjøre det heller.

"Og Alma tenkte hun skulle brodere en parmiddag så umulig og klaustrofobisk som hun opplevde dem. (...) Lage et bilde så han forsto at sånn han mente menneskene skulle være sammen, kunne ikke Alma være sammen med andre, at formene hans ikke passet for alle, at formene kunne gjøre vold framfor å virke samlende." (s.80)

Dette er den første romanen jeg har lest av Vigdis Hjorth, har tidligere bare lest "Jørgen + Anne = sant" og husker den som en av mine favoritter som barn, og jeg hadde ganske høye forventninger til denne boka. Og den skuffet absolutt ikke!

Hjorth skriver utrolig bra, og på underkant av 200 sider tar hun opp utrolig mange viktige temaer på en veldig enkel og fin måte, som får deg til å stoppe opp og tenke.
Handlingen er enkel og troverdig. Jeg både hatet og elsket hovedpersonen, Alma.

Alt i alt er dette en veldig god bok som det er verdt å sette av noen dager på å lese. Og jeg personlig kommer til å fortsette å lese Vigdis Hjorth, for jeg ble virkelig helt betatt av språket hennes!

Fy søren, denne boka er god! Og slutten får deg til å skrike etter 400 nye sider. Jeg sier bare "LES DEN!"