Skrevet i 1980. Forfatteren var medlem av nasjonalforsamlingen i Sovjet. Mine notater fra jeg leste den i 1985, mest for å huske historien:
Jedigej er bokens hovedperson. Han er gammel frontsoldat, og nå stasjonsmester ved et jernbane-stoppested på den kirgisiske steppen i Sentral-Asia.
Kazangap, den gamle stasjonsmesteren er død. Jedigej samler landsbyfolkene og rir med den døde tvers igjennom ørkenen for å gi Kazangap en tradisjonell begravelse på deres gamle gravsted.
Imidlertid er gravstedet avsperret av et romfartsprosjekt. Et romskip er blitt skutt opp, og kosmonautene har fått kontakt med en annen sivilisasjon.
Blant Jedigejs venner er Zaripa og Abutalip. De forfølges av Statstjenestemenn fordi Abutalip skriver ned ting han har opplevd. Ajtamot tar stilling mot historieforfalskning, for objektivitet.
Abutalip blir bortført og dør. Jedigej overtar ansvaret for Zaripa og barna, i tillegg til sin egen kone Ukubala. Jedigej blir forelsket i Zaripa.
Jedigej har en kamel, Karanar. Den er stor og kraftig, men rømmer i parringstiden og herjer over store områder. Mens Jedigej er ute og henter den tilbake, forlater Zaripa landsbyen.
Når følget ankommer gravstedet, blir de avvist. Verdens ledere har bestemt seg for å opprette en jernring rundt jorden, fordi de frykter den fremmede sivilisasjonen. Idet Kazangap begraves, skytes rakettene opp i denne forsvarsringen.