Bokelskere.no

Jeg har lyttet til boken i forbindelse med at jeg vil lese de bøkene jeg ikke hadde lest i Janne S. Drangsholts bok Fra Snorre til Skaranger hvor hun tar for seg norske klassikere, og det ble en hysterisk morsom leseopplevelse. Men også tankevekkende gitt at her er det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret snudd helt på hodet. Her er det kvinnene som bestemmer mens fedrene steller hus og barn,og mennene blir undertrykte. Handlingen går for seg i det fiktive landet Egalia og vi møter blant annet sønnen til direktør Bram, Petronius, som ikke har noe lyst til å rette seg setter den gjeldene reglene og starter en maskulin bevegelse. Her må menn bruke p-piller, og de må gå med PH (pung holder)

Jeg kan godt tenke meg at denne boken skapte litt debatt når den kom ut på slutten av 70-tallet, og jeg kan ikke si at dette er noe vi bør trakte etter heller. Jeg fikk litt vibber til romanen 11 % av Maren Uthaug, en bok jeg var veldig ambivalent til når jeg leste den i fjor, og jeg blir ikke overrasket om Uthaug har funnet inspirasjon til romanen nettopp hos Gerd Brantenberg. Her kommer satiren veldig godt frem, noe jeg ikke syntes det gjorde hos Uthaug, så kanskje det er derfor denne var noe mer spiselig enn den andre, for meg. Morsom men også tenkevekkende og mye å kjenne igjen. Anbefales!

I Egalia er alt snudd på hodet. Det er kvinnene som rår, mens mennene steller hus og barn. Døtre foretrekkes framfor sønner, mennene går på p-piller, og kler seg i dameklær. De fleste menn innretter seg, men direktør Brams sønn, Petronius og hans kamerater, nekter. De starter maskulinistbevegelsen og gjør opprør mot kvinnesamfunnet.

Det er hysterisk morsomt, og også tankevekkende hvordan kvinnene ser på sine menn. Boka kom opprinnelig ut på slutten av 70-tallet, og er oversatt til 13 språk. Vedder på at den skapte furore!

En av få bøker som har fått meg til å le høyt, selv om temaet er alvorlig nok. Dette handler om kvinneundertrykkelse. Jeg kunne livlig forestille meg disse beretningene hvor kjønnsmønsteret er snudd på hodet og kvinner har definert språket. Jeg kjente meg igjen i flere av situasjonene i boken. Blant annet var det vanlig, da jeg var ung, og kanskje er det sånn ennå, at hvem som helst kunne finne på å kommentere det når jeg begynte å få pupper. I boken går dette ut over guttene, som får hentydninger om å måtte begynne med PH (pung holder). Omgjøringen av «maskuline» ord er gjennomført til fingerspissene. Det heter for eksempel ikke menneske, men kvinneske. En mannlig lærer kalles herken, altså den mannlige frøken. Morsom og kreativ måte å formidle det patriarkalske samfunnet, som godt kan danne grunnlag for en debatt, en samtale eller betraktninger rundt tema. Jeg oppfatter ikke boken nedlatende eller angripende ovenfor noen av kjønnene, men den får en til å tenke over hvor begrensende fordommer, ord, tanker og holdninger kan være.

Fasinerende fantasi med utgangspunkt i en realisme som desverre er godt kjent selv 40 år etter at romanen ble skrevet.