Viser 1 til 3 av 3 omtaler

Dette var den første boken jeg leste av Amalie Skram. Den likte jeg utrolig godt. Forholdene i boken, måten følelsene formidles. Hvordan det føles for Lucie som er en "underklasse-dame" som skal forsøke å passe inn i "overklassen", samtidig som hun ønsker å være seg selv. Beskrivelse av følelser som skam, skyld og usikkerhet kommer tydelig frem. De tankene Lucie har om at hun bare ønsker å bli akseptert for den hun er skildres godt. Likte denne veldig godt!

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Dette var sann leserglede! Utrolig interessant å få et innblikk i samfunnet og de sosiale normene fra 1880 årene. Interresant å se at selv om det er 140 år siden denne boken kom ut så er det mye av de samme problemstillingene vi står ovenfor. Hun tar opp tematikk som utenomekteskapelige forhold, kvinnelig (og noe mannlig) seksualitet, kvinners forventede plass i ekteskapet og samfunnet med mer. Tankene og følelsene som beskrives i boka er de samme man kan kjenne igjen fra i dag av. Jeg koste med med å lese denne og det eneste jeg putter fingeren på er at jeg skulle ønske den var lengre. Det som holder den fra sekseren er at jeg kunne ønske siste kapittelet var lengre. Anbefales!

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Lucie er en livsglad kvinne - en dansepike på Tivoli. Ikke en slik kvinne herrer fra penere sosiale lag egentlig kunne tenke seg å gifte seg med ...

Advokat Theodor Gerner er imidlertid stormende forelsket i vakre Lucie, og selv om han egentlig skjønner at det vil kunne medføre mer sorg enn glede å gifte seg med sin elskerinne, gjør han det. Rett etter at de er gift, går han i gang med å ville forandre henne, egentlig i beste mening for å få Lucie til å passe inn i sin snobbete omgangskrets.

Lucie går sakte men sikkert til grunne. Alt som er henne blir plukket av henne. Og kanskje er det ikke ektemannen som er verst, men faktisk kvinnene i miljøet rundt ektemannen. "Tivoli-frua" kaller de henne, misunnelige som de er på hennes vakre ytre. Og da Lucie heller ikke får noen støtte fra ektemannen, ender historien på typisk Amalie Skramsk vis; med en tragedie.

Mens jeg leste den boka, ble jeg eitrende forbannet over dobbeltmoralen som gjaldt for kvinner "med en fortid" for over 100 år siden - en regel som absolutt ikke gjaldt for menn. Heldigvis har verden gått fremover siden den gang, men dessverre ikke for alle kvinner i vårt samfunn ...

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Sist sett

Bjørg L.Tove Obrestad WøiengretemorCarine OlsrødAud- HelenPiippokattaGrete AastorpAnne-Stine Ruud HusevågKristine LouiseBerit B LieOlemgeWencheDressmyshelfEllen E. MartolRisRosOgKlagingMarit HåverstadLisbeth Marie UvaagReidun Anette AugustinHarald KBeathe SolbergAstrid Terese Bjorland SkjeggerudBjørn SturødTheaAnn ChristinPilarisKjerstiVigdis VoldCathrine PedersenTanteMamieSolveigAvaAnne Berit GrønbechMarianne  SkageMartinMorten BolstadJan-Olav SelforsHeidiIngeborg GLeseaaseTonje Sivertsen