Viser 1 til 8 av 8 omtaler

Lesverdig bok på grunn av rike skildringar og godt språk. Boka har tidvis preg av magisk realisme, fordi Madame Bovary lever i ei fantasiverd. Eg synes boka er uhyggeleg og skremande, kanskje fordi dei som fortener lukke, må lide, medan andre får alt utan å betale for det.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

En perle av en bok! Fantastiske beskrivelser av mennesker og miljø, så levende at man føler man er der selv, og så gjenkjennelig selv om boken er 160 år gammel. Sånn som madammen lengter hele tiden- etter noe annet, noe bedre, noe nytt, vekk fra den lille, kjedelige landsbyen og ut i den store verden- det var lett å kjenne seg igjen i for en drømmer, og allikevel tankevekkende når man ser hvor det brakte henne til slutt. Koste meg fra første til siste side med denne, en ny favoritt!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Leste denne på nynorsk.
Synes det er en god bok, til dels ganske karakteristisk når det gjelder forståelsen av klassesamfunnet. I starten av boka tenkte jeg at Charles var hovedpersonen, men plutselig er det kona Emma som ble sentral. Historien handler mye om Emmas kjærlighetsforhold til to ulike menn. Det er først etter Emmas død, i siste kapittel, at han innser hvordan han har bedratt henne.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Leseglede! Alt og alle blir hengt ut i denne boka. Forfatteren står hele tiden i fare for å gjøre den til en ren harselas med menneskers illusjoner. Som leser ble jeg i begynnelsen ikke særlig grepet av skjebnene i denne boka, men det kom snikende etter hvert. Charles, som er gift med Emma (madame Bovary), er litt for fjottete til å være troverdig. Det tenkte jeg en stund. Men han har jo bare et annet sett illusjoner enn Emma (hun: romantisk kjærlighet og lidenskap som bøkene forteller om. han: at Emma er like betatt av ham som han er av henne), og klamrer seg til dem like intenst.

Det blir mer alvor etter hvert, når Emma har satt hele økonomien over styr og alt går i dass for henne, Charles og ikke minst datteren.

Morsomt, ironisk, etter hvert tragisk og hele tiden ekstremt velformulert, Og så påfallende moderne i tonen. Anbefales!

Godt sagt! (5) Varsle Svar

En klassiker for bokelskere

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Gustav Flaubert
MADAME BOVARY (utgitt 1.gang i 1857)

Her beskriver Flaubert legefruen som har lest så mange romaner at hun gradvis lever seg så inn i disse at hun ikke greier å forholde seg til ( ihvertfall ikke føle seg hjemme) i virkeligheten.
Lesningen fører til at Emma-som er legefruens navn sulter. Ikke etter mat , men etter en romanse, slik hun synes å finne i i den art litteratur hun leser. Det synes for meg som om hun bryr seg mindre om den utvalgte egentlig passer til en slik rolle.
I sin første elsker mener hun å finne en kavaler av den galante gammeldagse typen , en gentleman med andre ord. Men egentlig viser det seg at han er en libertiner som brutalt utnytter henne for så å dumpe henne. Elsker nummer to er en forsiktig jurist , men i Emmas fantasi blir han en "poet", før også han gir henne på båten.

Egentlig skal Flaubert's ambisjoner å skrive en bok om ingenting, å lage et virkelig kunstverk om noe som i hans egne øyne i utgangspunktet skulle fortone seg trivielt og hverdagslig: en ordinær , men svært forfengelig, legefrue og hennes overdrevne forestillinger om livet.

Det er likevel vanskelig for de fleste lesere (vil jeg tro) er det vanskelig å sympatisere med med Emmas illusjoner. Flaubert mente og krevde nærmest at en forfatter skulle ha avstaand til sine objekter. Han sa det i tre ord (eller motto om man vil): Upartiskhet, ubamhjertighet og upersonlighet, og man må tilstå at Emma er skildret med betydelig distanse. Men så ødela han det hele i så måte ved å komme med følgende utsagn offentlig, et utsagn som må sies å være helt upersonlig:" Madame Bovary , det er meg."(!)
Det han ville si med dette, var kanskje:t:" Ingen kan si seg helt fri for illusjoner, og og dermed var "bouvarismen " etablert: En karakteristikk av svermeriet som en menneskelig egenskap.(Iflg Flaubert!) For meg er det fullt ut mulig å ha sympati for Emma,som et offer. Hun utnyttes pga av sin urealisme skapt av hennes romaners oppmuntring slik at hun blir et bytte for andre mindre romantiske, desto mer erotiske sjeler.

Uansett: Madame Bovary ble en nyskapning i romanens historie gjennom Flaubert's utstrakte bruk av indirekte tale, noe som gjør overgangene mellom den ytre, fortellerstemmen og hva personene i romanen tenker bevisst utydelige. Dermed oppnår han en tvetydighet med hensyn til hvem om står for det som sies, noe som medfører en uklarhet i stor grad om hva verket " egentlig" uttrykker.

Uansett er dette en bok som jeg anbefaler og unner folk å lese, dens språk er så gjennomarbeidet at bare det kunne gjøre den verd å "forlyste" seg med.

men, dette er ikke en bok blott til lyst, både Emma og hennes ektemann, legen Bovary er egentlig to tragiske personer, fanget i et ekteskap hvor de lever hver sitt liv. Kanskje legen er den mest naive og dermed den som lider minst? Etter utsagnet "Det man ikke vet har man ikke vondt av".

Vel, dette får en og hver som leser denne boken si sin mening om. Jeg har forsøkt min.

Godt sagt! (8) Varsle Svar

skrevet ganske annerledes enn nyere bøker men gir et spennende innblikk i livet folk levde på 1800-tallet. En interessant bok!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Da den unge legen Bovary etter et mislykket ekteskap som ender med enkemannsstand, gifter seg på nytt med den skjønne Emma, tror han at han har sikret seg lykken for resten av sitt liv. Men aldri har vel noen kvinne vært ham fjernere enn nettopp hans egen kone. Fru Bovary har forlest seg på romantiske romaner og drømmer om et liv med mye selskapelighet og med seg selv i sentrum. Liivet med Bovary ute på landsbygda kjeder henne nærmest til døde, og han når på ingen måte opp til hennes standard om en mann hun kan beundre. Hun vemmes av sin bondske mann, som ikke har fine manerer eller et romantisk sinnelag. Dessuten er han ikke en gang rik. Jo mer mannen hennes jobber for å tekkes henne, jo mer trekker hun seg vekk i avsky.

I stedet forelsker madame Bovary seg i den kyniske kvinnebedåreren Rodolphe, en mann som vet å hviske de rette ordene inn i hennes ører og som dessuten har skjønt hvordan man behandler en kvinne. En mann som allerede før kurtisen settes inn på å vinne madame Bovarys gunst, har planene klare for hvordan han skal bli kvitt henne til slutt. Da han etter en tid dropper henne, tar hun nesten sin død av det. Helt til skriveren Leon dukker opp ... I mellomtiden oppfører madame Bovary seg som om mannen hennes var rik, og hun pådrar familien etter hvert en uoverkommelig gjeld. Ikke bare styrter hun selv i avgrunnen, men hun drar hele familien sin med seg.

Da boka kom ut på midten av 1800-tallet, vakte den moralsk forargelse og forfatteren ble trukket for retten.

Jeg opplevde boka som nydelig skrevet. Selv om historien som sådan er temmelig banal, er dette litteratur på høyt nivå! Jeg ble også sittende og fundere over hva virkelig stor kjærlighet egentlig er. I denne boka stilles den kyniske utnyttelsen av en kvinne med pasjoner fra en kald kvinnebedårer opp mot et rimelig kjedelig hverdagsliv, men hvor mannen dog er der for sin kvinne hele tiden ...

Boka er filmatisert.

Godt sagt! (12) Varsle Svar

Sist sett

Vigdis VoldIreneleserBeathe SolbergKirsten LundMarianneJulie StensethMonica CarlsenHeidi LKristine LouiseLailaMonaBLBjørg L.KristineTine SundalGunillaReadninggirl30Emil ChristiansenGrete AastorpSverre HoemPiippokattaKari ElisabethEivind  VaksvikAstrid Terese Bjorland SkjeggerudAnne-Stine Ruud HusevågEgil StangelandHarald KRune U. FurbergPrunellaToveGodemineG LTone Maria JonassenAvaVibekeMorten MüllerPer LundBookiacSynnøve H HoelSolDolly Duck