Bokelskere.no

«Graveren er i byen. Graveren ser ut som deg, Graveren ser ut som meg. Han går nedover de vinterkalde gatene på samme måte som alle andre, med skuldrene trukket sammen mot den fuktige desemberlufta. Han er verken høy eller lav, verken kraftig eller tynn. Fingrene i de mørke hanskene er kanskje tykke og butte, og kanskje ikke. Føttene virker store, men kanskje er det bare størrelsen på skoene. Hvis du ser ham inn i øynene, vil du verken merke deg formen eller fargen, bare at de ikke virker helt normale, og hvis Graveren fikk øye på deg mens du så på ham, ville kanskje øynene hans bli det siste du noensinne fikk se.» Djeveltåre

I New York kalte dem ham Djevelen, i Boston Slakteren, i Philadelphia Enkemakeren. Partneren hans kaller ham Graveren, og nå er de i Washington DC.

Nyttårsaften går Graveren ned til undergrunnsstasjonen i hovedstaden og bruker Uzien sin til å drepe tjuetre mennesker og skade titalls andre. Deretter åler han seg ut av åstedet uten at noen legger merke til ham og returnerer til skjulestedet sitt.

Avtalen er at partneren skal levere radarparets håndskrevne kravbrev til byens administrasjon. Og kravet er ganske enkelt: 1) gi oss tjue millioner, hvis ikke vil Graveren fortsette å meie ned byens feststemte borgere; 2) ikke prøv å stoppe partneren fra å ta løsepengene, for enhver hindring vil føre til brudd på kommunikasjonen mellom partneren og Graveren, og i mangel på kontakt vil Graveren fortsette å drepe.

Margaret Lukas, FBI-agenten som leder etterforskningen, Lukas Cage, hennes eldre og nære medarbeider og resten av etterforskningsteamet har ingen planer om å hindre pengeavhentingen. De vil i stedet bruke den til å identifisere både gjerningsmannens partner, og senere- Graveren selv.

Men alt går galt uten at de vet det. Like før han skal hente pengene, blir Graverens partner kjørt ned og drept av en uoppmerksom fører. Dermed er det ingen som kommer og henter løsepengene

Desperate og med nesten ingen spor å gå etter, henter foreslår at de henter en tidligere agent inn fra kulden; Parker Kincaid var en engang byråets fremste dokumentanalytiker og bidro betydelig til å løse noen av FBIs mest prominente saker. Nå bor han i Virginia, er skilt fra sin utro kone, jobber hjemmefra som konsulent og er aleneforelder for sine to barn.

Kincaid er først lite villig til å hjelpe FBI. Ikke fordi han ikke er berørt av blodbadet, men fordi hovedgrunnen til at han fikk omsorgen for barna var at han skulle ta en mindre farefull jobb. Går han tilbake til byrået, er han sikker på at ekskona vil finne ut av det og bruke det til å ta barna.

Tross den sterke motviljen, klarer Cage å nå frem til Kincaid. Først og fremst ved å love Kincaid at etterforskningsgruppen vil hemmeligholde hans deltakelse i etterforskningen. Det lykkes de med også i lang tid. Men så blir Graveren gjort oppmerksom på Kincaid rolle og bestemmer seg for å gi eksagenten en tragisk velkomst. Ved å drepe barna hans.

«Djeveltåre» er en spennende, intrikat og smart krim. Sammenliknet med det meste i sjangeren er den både solid og særegen. Men boka hevder seg dessverre ikke noe særlig i konkurranse mot de andre bøkene av Jeffery Deaver.

Parker Kincaid er ikke like eksepsjonell som Lincoln Rhyme-bøkene, ikke engang som Katherine Dance. Dette skyldes delvis at dokumentanalyse ikke er akkurat en evne eller yrke som skriker spennings, mens tolkingen av fysiske spor eller kroppsspråk er det. Legg til at slutten, enda den er både god og tilfredsstillende, etterlater en med en følelse av at den er alt for pent innpakket til å være troverdig, så kan konklusjonen ikke bli annet enn at «Djeveltåre» er en krim som fortjener en svak firer.

Anbefales med forbehold.