Bokelskere.no

Ble terningkast 6 fra meg. Har sett serien, men gikk fint å lese boken etterpå. Språket er så godt, så det er ikke bare handlingen som er gjeldende.

Veldig bra bok! Gjenkjennbart fra HBO-serien og derfor letter å komme inn i fortellingen fra første stund.

En skremmende historie fra en totalitær stat.
Hovedpersonen er en kvinne ved navn Offred. Hennes eneste oppgave er å skaffe husets herre, Føreren, et barn. Føreren er en eldre mann. Hans hustru som ellers er sjefen for husholdet, er ute av stand til å føde. Men når samleiet pågår, er hun også til stede og deltar aktivt i seansen. Under seg har hustruen flere tjenere. Disse blir kalt Englene. Det er de som utfører det praktiske husarbeidet. Utenfor huset står bevæpnede menn i uniform. De blir kalt Vokterne og passer på at alt går for seg som foreskrevet. Over det hele råder en slags religiøs, puritansk ånd. Det tales om renhet og renselse. Dodsstraff venter på dem som opponerer mot regimet. Etterpå blir likene hengt opp på et offentlig sted til skrekk og advarsel. En annen straff er å sende folk til koloniene. Her venter hardt arbeid på dem. Luften er sterkt forurenset, og levetiden for dem som kommer, blir kort. Offred vet at hun har begrenset tid som tjenerinne i huset. Har hun ikke lykkes i å bli gravid innen denne tiden, blir trolig koloniene det neste.

Ofte tenker Offred tilbake på livet sitt før. Hun vokste opp med en sterk mor som var opptatt av kvinnesak. Det er nå lenge siden hun har sett moren, og hun vet ikke hva som har skjedd henne. Det ryktes at moren er med på en film fra koloniene, og at hun der ser avkreftet og ganske forandret ut. Som voksen har Offred tidligere levd et vanlig familieliv. Hun har vært gift med Luke. De hadde en liten datter. Så bestemte de seg for å flykte ut av staten. Men de ble innhentet og Luke ble trolig drept. Hva som skjedde med datteren, vet hun ikke. Offred ble plassert i en slagsomskolingsleir for å bli indoktrinert i statens ensartede tankesett. Lærerne deres ble kalt tanter.

Så skjer det noe nytt i huset il Føreren. Nick, en av vokterne, overbringer Offred beskjed om at Føreren vil ha besøk av henne i all hemmelighet. Offred kommer til ham om kvelden, ikke bare én men flere ganger. Hun må være der fr å oppfylle hans ønsker, men dette må ikke Hustruen få vite noe om. En gang tar han henne med til en bordell der Offred til sin forbauselse treffer igjen en gammel venninne. Også hustruen har planer for Offred. Hun ønsker seg sterkt et barn, men vet at hennes egen mann sikkert er for gammel til å kunne befrukte tjenerinnen. Derfor ber hun Offred gå til unge Nick. Han tar imot henne på en svært formell, ufølsom måte. Likevel vekker samværet med ham til live følelser hos Offred, og hun aner at han kan ha det på samme måte.

Bokas handling slutter på åpent vis. Vi aner at det er en motstandsbevegelse til stede, og at den er i ferd med å vokse sterk, til tross for all mistro for ingen våger å snakke åpent ut. Men vil de lykkes?

Det er ei 98 prosent perfekt bok, bare den overflødige epilogen trekker ned. I sin sjette roman traff Atwood planken på en helt annen måte enn i de forrige bøkene. Denne har en roligere stil og et helhetlig univers, og historien vikler seg nydelig ut.

Kjønnskampen er flyttet til framtiden, og som i alle gode dystopier blir jeg A) imponert over det hvor godt settingen er bygd opp, B) skremt over tegnene til denne galskapen i vår egen samtid og C) imponert over hvor treffsikker forfatteren er i mange av sine spådommer.

(En helt annen ting: Jeg har hørt en del på U2s gode gamle Achtung baby i det siste. Når de synger "Don't let the bastards grind you down" i "Acrobat", er det en hyllest til det latinske sitatet som går igjen i denne boka, eller har de tatt det fra et annet sted???)

Det er ikke nødvendig å skrive så mye om innholdet i denne boken. Jeg tror veldig mange kjenner historien fra før. Men det er viktig å anbefale den. Dette er en av de bøkene som har en stemme det er viktig å lytt til. Den forteller om når ting blir ekstremt og noens velstand hviler på andres slaveri. Tjenerinnene er slaver, de er til for en eneste grunn. Livet deres er ikke lenger deres. Det er andre som har kontrollen over det.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Evig aktuell!

Jeg fikk lyst til å lese Tjenerinnens beretning på nytt, før jeg setter i gang med Gileads døtre. Mange år siden jeg leste boka. Jeg fikk lyst til å sitere hele første kapittel. Mesterlig beskrivelse av frihet, og undertrykking, kun på et par sider, kun med å beskrive en gymsal og innholdet i den. Mesterlig syns jeg.

Vi sov i det som en gang hadde vært gymnastikksalen. På det lakkerte tregulvet var det malt streker og sirkler for spillene som før i tiden foregikk der. Ringene på basketballmålene var der fremdeles, men nettene var borte. En balkong beregnet på tilskuere løp i hele rommets lengde, og jeg syntes jeg kjente svakt, som en etterklang, den stramme svettelukten iblandet et søtt anstrøk av tyggegummi og parfyme fra jentene som så på, i filtskjørt, som på bildene, senere i miniskjørt, så bukser, så med én ørering og strittende, grønnstripet hår. Skolefester var blitt holdt der. Musikken hang igjen, en palimpsest av taus lyd. Stil på stil, en understrøm av trommer, hulk og jamring, girlandere av silkepapirblomster, pappdekorasjoner. En snurrende speilkule som strødde snøfnugg av lys over de dansende. Gammel sex var i rommet, og ensomhet, og forventning, rettet mot noe navnløst og formløst. Jeg husker lengselen, etter noe som alltid var på nippet til å skje, men som aldri var det samme som hendene vi kjente i smalryggen der og da, eller ute på parkeringsplassen bak huset, eller i tv-rommet med lyden skrudd ned og bildene flimrende over naken hud. Vi lengtet etter fremtiden. Hvor fikk vi den fra, den evnen til umettelighet? Den lå i luften. Og den lå fremdeles i luften, som en ettertanke, der vi lå på feltsengene som var plassert i rader med mellomrom slik at vi ikke kunne snakke sammen. Vi hadde flanellslaken, som små barn, og gamle militære ulltepper som det ennå sto US på. Vi foldet klærne våre pent sammen og la dem på krakkene ved fotenden av sengene. Lyset var dempet, men ikke slått av. Tante Elizabeth patruljerte. De hadde elektriske piggstaver hengende i remmer fra lærbeltene. Men ikke skytevåpen. Selv ikke de fikk ha skytevåpen. Skytevåpen var for vaktene, spesielt rekruttert blant Englene. Vaktene hadde ikke tillatelse til å oppholde seg i bygningen uten at de var tilkalt, og vi hadde ikke lov til å gå ut, bortsett fra våre to daglige spaserturer, to og to rundt fortballbanen som nå var omgitt av et nettinggjerde med piggtråd på toppen. Englene sto på utsiden med ryggen til oss. De var gjenstand for vår frykt, men også for noe annet, tenkte vi. Vi kunne komme til enighet, gjøre en handel. Vi hadde ennå kroppene våre. Slik fantaserte vi. Vi lærte å hviske nesten uten lyd. I halvmørket kunne vi strekke ut armene når Tantene ikke så det og røre ved hverandres hender i luften. Vi lærte å lese på munnen med hodet flatt på sengen vendt mot siden mens vi holdt øye med den andres munn. På denne måten utvekslet vi navn, fra seng til seng. Alma. Janine. Dolores. Moira. June.

Dystopisk klassiker og mesterverk. Dessverre er dagens verden nærmere bokas verden enn da den kom ut første gang.

En skremmende historie om en totalitær stat der innbyggerne er blitt pålagt helt spesielle oppgaver eller fumksjoner.
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger……*

Hovedpersonen er en kvinne ved navn Offred. Hennes eneste oppgave er å skaffe husets herre, Føreren, et barn. Føreren er en eldre mann. Hans hustru som ellers er sjefen for husholdet, er ute av stand til å føde. Men når samleiet pågår, er hun også til stede og deltar aktivt i seansen. Under seg har hustruen flere tjenere. Disse blir kalt Englene. Det er de som utfører det praktiske husarbeidet. Utenfor huset står bevæpnede menn i uniform. De blir kalt Vokterne og passer på at alt går for seg som foreskrevet. Over det hele råder en slags religiøs, puritansk ånd. Det tales om renhet og renselse. Rodsstraff venter på dem som opponerer mot regimet. Etterpå blir likene hengt opp på et offentlig sted til skrekk og advarsel. En annen straff er å sende folk til koloniene. Her venter hardt arbeid på dem. Luften er sterkt forurenset, og levetiden for dem som kommer, blir kort. Offred vet at hun har begrenset tid som tjenerinne i huset. Har hun ikke lykkes i å bli gravid innen denne tiden, blir trolig koloniene det neste.

Ofte tenker Offred tilbake på livet sitt før. Hun vokste opp med en sterk mor som var opptatt av kvinnesak. Det er nå lenge siden hun har sett moren, og hun vet ikke hva som har skjedd henne. Det ryktes at moren er med på en film fra koloniene, og at hun der ser avkreftet og ganske forandret ut. Som voksen har Offred tidligere levd et vanlig familieliv. Hun har vært gift med Luke. De hadde en liten datter. Så bestemte de seg for å flykte ut av staten. Men de ble innhentet og Luke ble trolig drept. Hva som skjedde med datteren, vet hun ikke. Offred ble plassert i en slagsomskolingsleir for å bli indoktrinert i statens ensartede tankesett. Lærerne deres ble kalt tanter.

Så skjer det noe nytt i huset il Føreren. Nick, en av vokterne, overbringer Offred beskjed om at Føreren vil ha besøk av henne i all hemmelighet. Offred kommer til ham om kvelden, ikke bare én men flere ganger. Hun må være der fr å oppfylle hans ønsker, men dette må ikke Hustruen få vite noe om. En gang tar han henne med til en bordell der Offred til sin forbauselse treffer igjen en gammel venninne. Også hustruen har planer for Offred. Hun ønsker seg sterkt et barn, men vet at hennes egen mann sikkert er for gammel til å kunne befrukte tjenerinnen. Derfor ber hun Offred gå til unge Nick. Han tar imot henne på en svært formell, ufølsom måte. Likevel vekker samværet med ham til live følelser hos Offred, og hun aner at han kan ha det på samme måte.

Bokas handling slutter på åpent vis. Vi aner at det er en motstandsbevegelse til stede, og at den er i ferd med å vokse sterk, til tross for all mistro for ingen våger å snakke åpent ut. Men vil de lykkes?

Gratisbok til lesebrettet mitt. Dette er ikke en bok jeg ville valgt selv.
Den er meget spesiell og handler om hvordan en framtid blir etter en strålingskatastofe (? Ikke nevnt spesielt), spesielt om kvinners plass i bomiljøet og hvordan noen utpekte personer (menn) styrer. Bokas hovedperson er tjenerinne med oppgave å føde barn.