Bokelskere.no

Fordommene mot denne boka må jeg innrømme var værende – inntil jeg åpnet den og leste. Videre innrømmer jeg at jeg personlig fikk et dårlig syn på boken fordi jeg hadde lest Kiellands “Fortuna” før den og tenkte ikke lenger enn at de to bøkene gikk i samme bane. Da dømte jeg altså feil.

Språket føres av en hel del kommategn, men det har ikke gjort meg noen ting – det har tvert imot økt tempoet både i boken og lesningen! Og det er jo positivt.

Karakterene har personligheter. Jeg vet ikke hva jeg skal si – om det krydrer leseopplevelsen at forfatteren ikke lar dem vise sine følelser, men derimot forteller om dem selv. Historieforløpet er uansett desidert inspirerende. Jeg ser frem til å lese resten av kvartetteten.

Boken har jeg i grunnen lest som bok nummer to av tre i forbindelse med en særemneoppgave. Jeg våger likevel å begi meg ut på å trille terningen. Og anbefale den!