Bokelskere.no

Mørk, rå, alvorlig og ganske opprørende bok med handling fra en dyster arbeidsleir eller konsentrasjonsleir. Konsentrasjonsleiren har ikke noe navn, men da jeg har besøkt Auschwitz to ganger selv, ble likheten åpenbar. Jeg hadde en en sterk reaksjon da jeg var i Auschwitz, da jeg med egne øyne så alt håret, skoene og klærne som ligger der sortert i store hauger. Derfor ble det rått og trykkende å lese hvordan hovedpersonen i denne roman sorterte sko og lekte med håret til ofrene i konsentrasjonsleiren. Det opplevdes som helligbrøde. Helvete skildret med skjønnhet, skriver Aftenposten om Leikvolls litteratur, og jeg kan se hva de mener med det. Leikvoll har sterke, rå skildringer, og her får vi komme inn i sjelen på en følsom og nokså ynkelig person.

Jeg leste denne fordi den ble valgt ut i en lesesirkel jeg er med i på Litteraturhuset. Jeg hadde nok ikke valgt denne boken selv. Nå har jeg lest den og er på en måte opprørt. Nesten mot min egen vilje begynte jeg å få sympati for denne ynkelige og naive hovedpersonen, men kan ikke la være å tenke på hvordan i all verden man kan være så likegyldig til utryddelse og fornedrelse.
Aftenpostens anmelder kommenterer
"Det er noe dypt menneskelig med hans vilje til å stenge ondskapen ute".
Dette spørsmålet stilte jeg meg selv da jeg gikk rundt i Auschwitz for et par år siden.
"Hvordan kunne dette foregå?".
Kanskje det er noe av det Leikvoll prøver å problematisere. Det er litt vanskelig å gripe denne romanen.

Leikvoll døde ung. Han ble bare førti år, men forfatterskapet vil bli stående som noe av det særeste, råeste og vakreste i nyere norsk litteratur (Aftenposten 2014)