Gabriel er 15 år da moren hans kaster ut faren. Hun er fed up av mannens tiltaksløshet og mangel på retning i livet sitt. Faren må ta til takke med en heller trist hybeltilværelse, og han er konstant blakk. Det lille han har går stort sett til øl, og han skylder penger i øst og vest. Samtidig flytter den øst-europeiske au pairen Hannah inn hos Gabriel og moren. Hannah har to store interesser i livet; å spise og se på TV. Moren har ansatt henne for å hindre at Gabriel havner på skråplanet. Selv er hun nemlig aldri hjemme.
Faren er en avdanket rocker som aldri ble berømt, noe han egentlig aldri har klart å avfinne seg med. Karrieren som bassist i Lester Jones´ band tok en brå slutt da han datt ned fra platåskoene sine en gang på 70-tallet, og ødela ankelen. Nå er han dypt deprimert og om mulig enda mer tiltaksløs.
Gabriel blir stående mellom foreldrene sine, og alle skilsmissebarn vil kjenne seg godt igjen i den kommunikasjonen som foregår mellom foreldrene via barnet. Gabriel får ikke tid til sitt eget liv fordi han må støtte foreldrene sine, og planene om å lage film legges på is.
En dag får han være med faren på besøk hos Lester Jones, og dette møtet blir vendepunktet ikke bare i Gabriels liv, men også i farens og etter hvert morens liv.
Dette er en herlig og morsom roman som jeg anbefaler på det varmeste!