Viser 1 til 1 av 1 omtaler

Språket er heilt i toppklasse. Merkar at Saabye Christensen er ein virtuos. Boka er skriven i fyrste person fleirtal. Eit allvitande vi fortel på vegner av Herr Knapp. Han kjente jo ingen, og var i det store og det heile einsam, oppbunden i rutiner og levde i melankolien, minner om det som kunne ha blitt. Dette er ikkje ei lystig bok, men vi får ein slags omsorg for stakkars Herr Knapp likevel, og språket er så godt og dei uforetta sakene til Knapp er så kvardagslege og samstundes sære at det blir tragikomisk.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sist sett

Morten BolstadHilde H HelsethMetteKirsten LundTove Obrestad WøienPer LundAnniken RøilIreneleserIngunnJRandiAEllen E. MartolBeathe SolbergEgil StangelandKristina Jernstrøm LyseboJulie StensethPiippokattaTom-Erik FallaTrude OmaBjørg Marit TinholtNicolai Alexander StyveKjerstiStian AxdalDaffy EnglundelmeEivind  VaksvikAstrid Terese Bjorland SkjeggerudMarianne MJan-Olav SelforsHilde Merete GjessingHeidi BAnne Berit GrønbechStig TSvein Erik Francke-EnersenTanteMamieBjørn SturødIngebjørgHeidiNina M. Haugan FinnsonMaikenFarfalle