Bokelskere.no

nydelig stillegåede lesing - ansvaret med å arve jord og leve livet med det gjennom årtider.

En fin bok, med en gård som fokalpunkt. Gjennom boken følger man noen av gårdens innbyggere fra 1600-tallet og fram til nåtiden. Nesten som en slags novellesamling, hvor det hele veien ligger små hint og referanser til ting som har hendt før. Boken har et fint språk, og er akkurat passelig "poetisk", men personlig kunne jeg ønsket meg hakket mer driv.

En av de beste bøkene jeg har lest på lenge! Gården Neverbacka, og jorda og skogen og myra som hører til er «hovedpersonen». De ulike kapitlene er nesten som frittstående noveller (mange av dem har en sånn kvalitet at de kunne stått alene), og omhandler personer som eier eller bor på gården fra 1600-tallet og fram til i dag. Minner om Myttings «Hekneveven» pga innslag av folketro og det overnaturlige, og kjærligheten til fattige bygdefolk. Minner også om Jenny Erpenbeck sin «Hjemsøkelse» som har et hus som hovedperson. Forfatteren har et svært godt språk, lager gripende personportretter, har mye mellom linjene. Gir en undring, kjærlighet og respekt for naturen - jord, skog, myr, bekk, dyr og fugler. Tankevekkende ifht klimakamp, vern av urørt skog/natur og forvaltning av natur og kultur. Men først og fremst en vakker leseopplevelse!