Viser 1 til 2 av 2 omtaler
Rebecka Edgren Aldén var hittil et ukjent navn for meg, og noen ganger blir man belønnet når man tråkker i det ukjente.
I stedet for en vanlig etterforsker som enten sliter med alkoholinntak eller familieproblemer, ofte begge deler, blir man i denne boka kjent med sjøredderen Annika og hennes team. Hun er bekymret for en av kollegaene hennes, Gunnar, da han begynner å bli smågammel, og hun ser at han sliter noe med helsa. Derfor holder hun et ekstra øye til ham.
Søskenpar på seiltur
Underveis blir man også kjent med Joanna og Zack. De er søsken, eller egentlig halvsøsken. De to drar på seiltur sammen. Zack er den erfarne, og Joanna er med fordi hun ikke har vært mye ut av døra i det siste. Grunnen er at hun har opplevd en personlig tragedie som både er vanskelig å tilgi, og hun sliter med å komme seg videre. Hun har også mistet begge foreldrene sine. Derfor føler hun seg mye alene. Heldigvis har hun halvbroren Zack som hun alltid har hatt et godt forhold til. Er det noen mening bak denne søskenturen, eller er det bare for å komme seg bort en stund?
Mens handlingen tar seg god tid, skjer det også noen dødsfall og skjærgården blir ikke like idyllisk lenger. Det blir en travel tid for sjøredderen Annika.
Likte måten handlingen var bygget opp på
Selv om denne krimboka var hakket for forutsigbart for min del, gjorde det ikke noe, siden Rebecka Edgren Aldén skrev på en fengslende, sårbar og effektiv måte. Kapitlene er ganske korte og de fleste av karakterene var både spennende å lese om og noen lett å like. Likte spesielt godt å lese om Joanna som var svært mystisk og som tok seg god tid før hun gir et større innblikk i livet hennes. Syntes også det var interessant å lese om et godt søskenforhold.
Likte også godt å lese om skjærgårdskontrasten som gikk fra å være idyllisk, til noe mørkt og kanskje dystert. Forfatteren er god på å beskrive landskap, og følelsesregisteret hos karakterene. Det er nesten som om landskapet og karakterene smelter sammen av og til, gjenspeiler hverandre.
Svarte seil er ingen hardbarket eller actionpreget krim, så forvent ikke mye tempo, men til gjengjeld blir man godt kjent med karakterene, stedene de besøker og man får flust av mysterier og stemning. Det gjorde ikke at det ble for enkelt å se gjennom det hele, fordi Rebecka Edgren Aldén skriver med gnist. Det var nesten til å ta og føle på.
Fra min blogg: I Bokhylla
«Svarte seil» av Rebecka Edgren Aldén
– Leseeksemplar fra Gyldendal
Det er sommer, og mange båter er ute i Stockholms skjærgård. Annika og kollegaen Nadia fra redningsselskapet har oppdaget en tom seilbåt som de vil sjekke nærmere. Annika klatrer ombord, den virker forlatt. På gulvet oppdager hun en blodflekk.
Denne boka er som et friskt pust, som skiller seg ut på en positiv måte, både når det gjelder plott og hvordan den er lagt opp. Man blir trukket med i handlingen fra første side.
Du kan lese hele anmeldelsen på nettsiden min. Den er basert på min personlige mening, og jeg tjener ikke penger på den. Jeg er heller ikke knyttet til noen forlag. Du kommer direkte til artikkelen på linken under.
Sist sett
