På en måte er dette en typisk Levi Henriksen bok hvor vi får møte folk fra Skogli-universet, og det er ingen tvil om at han skriver godt. Samtidig opplever jeg flesteparten av disse tekstene som kjedelige og for urealistiske.
Hele omtalen min kan leses her.
Hva kan man si? Typisk Levi Henriksen rett og slett. Når det gjelder novellen "Kanoner under roser" synes jeg personlig den hadde vunnet utrolig mye på å slutte noen sider tidligere, men det er bare min personlige mening.