Viser 1 til 9 av 9 omtaler
Det trendes hardt for denne debutanten med en antageligvis meget ressurssterk markedsavdeling i ryggen.
På et påkostet eldresenter sitter fire pensjonister og koser seg med fersk bakst og krimgåter. Så har de flaks, senterets vaktmester blir klubbet til døde og endelig kan de vri de små grå rundt en virkelig sak.
Jeg tenker først, snakker vi Agatha Christie her? Bernard Borge kanskje? Kultiverte pensjonister som løser et mord over noen glass porter med ild i peisen og øye for detaljer?
Det viser seg at det vi får se, først og fremst setter forlagets markedsavdeling i et godt lys. For en jobb de har gjort. Reise dere opp. Ut i bakgården. Klapp! Klapp høyt for krim og kaprede markedsandeler!
Men la oss også se litt på det litterære. Tenk Agatha Christie, tenk Bernard Borge. Og så, tenk det motsatte, da har du dette. Høyt tempo som all krim på toppen av salgslistene har. Ingen evne eller interesse til å gjøre noe interessant ut av karakterene, og ikke minst, ting skjer, uten at hvordan eller hvorfor er viktig å si noe om.
Som Thomas Espedal sier, disse bøkene må vel leses disse også, kulturkuker (1).
Terningkast: Allerede glemt hva den handlet om, så det er vanskelig i si noe om.
1) Sitat fritt fra hukommelsen (2).
2) Hukommelse ikke min sterkeste side
Kjedelige greier
Brilliant, underholdene og ikke minst, morsom og livsbejaende lesing
Kjøpte boka fordi den har fått mange gode vurderinger og handlingen hørtes morsom ut. Men etter å ha kjempet meg gjennom 420 sider, angret jeg veldig på det. Skrivestilen er fra 90-tallet og veldig uharmonisk. Handlingen er ikke spennende i det hele tatt og både karakterene og humoren er svært overfladiske.
Etter å ha lest en glitrende omtale av denne gledet jeg meg stort og ble skikkelig skuffet. Den fenget meg på ingen måte, språket var for lett og klarte ikke å gi meg noe som helst så etter ca. 60 sider klappet jeg bare boken sammen. Når det er ingenting i en bok som gjør meg nysgjerrig på hva som vil skje utover i boken så gidder jeg ikke bruke tid på den rett og slett.
Dette er en humoristisk og koselig krimroman. Den handler om mord og etterforskning, men den handler like så mye om forholdet mellom de eldre, livene deres og hvordan de har det på Coppers Chase. Osman skriver virkelig godt og boken er godt oversatt. Dette skal bli den første av fire bøker og jeg ser at den neste.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Richard Osman var kanskje ikke et kjent navn tidligere hvis man ikke har sett på BBC. Men vi som har sett på BBC og Pointless,vet godt hvem han er. Det er et quizshow hvor han gir ut poeng til deltagerne og litt sarkasme i samme slengen. Han har ikke uhøflig form for sarakasme, men heller smart sarkasme. Han han sin sjarm.
Nybegynnerflaks?
Han har også klart noe kanskje mange drømmer om. Å skrive en debutbok som får mye oppmerksomhet og noen som kjøper filmrettighetene til den, og ikke av hvem som helst, men av Steven Spielberg. Det skjedde med Torsdagsmordklubben, hvis ryktene er sanne, og det hjelper kanskje å være kjent fra før av? Hvem vet? Uansett så fortjener han det siden han virker å være en artig og jordnær fyr.
Torsdagsmordklubben er første bok i en serie. Tror det er planlagt at det skal være fire bøker i serien, men er ikke helt sikker, og dette ga mersmak. Selve saken er ikke så veldig spennende, men karakterene er det, og liker vittigheten. Har alltid likt britisk humor bedre enn norsk humor. Britisk humor er mer rett på sak og norsk humor er noe barnslig?
I denne boka møter man pensjonister med ulike yrkesbakgrunn, som møtes hver torsdag for å drøfte uløste mordmysterier. En fin måte å være sosial på og true crime er jo i vinden for tiden, og har vært det lenge. Det er noe de fleste er interesserte i. Det er jo spennende, så skjønner dem godt, og det er også viktig for å eldre mennesker å være sosiale. Man blir jo ikke sosial på samme måte som før når man er i vanlig arbeidsliv. De befinner seg i landsbyen Kent, England, som er et rolig sted. Men det blir ikke like rolig særlig lenge da et mord skjer i nærmområdet, og man får en følelse av at disse pensjonistene ikke klarer å holde seg unna drapsmysteriet ...
Koselig hverdagskrim
Torsdagsmordklubben er merket som roman, men synes heller det er krim, selv om det ikke er en typisk, ren krim. Hvis man ser etter en hardbarket og rå krimbok, er nok ikke dette den rette boka å velge. Dette er en karakterdrevet krimbok med fokus på det hverdagslige og relasjoner. Stemningen og settingen kan minne noe om Tv-serien Midsomer Murders, som jeg jeg så på helt til de byttet hovedperson, og da ble det ikke helt det samme. Men likte Tv-serien godt inntil det skjedde. Boka har litt av samme stemningen som da Tv-serien var på topp. Noen ganger trenger man hverdagslig krim, og synes Osman beskriver hverdagslig krim på en ypperlig måte. Det trenger ikke å skje noe hele tiden, og noen ganger er karakterer mer interessante å lese om enn selve krimsaken, og han balanserer krimsaken(e) og karakterene på en god måte.
Dette er en bok på 430 sider og det er noen partier som ikke er like interessante å lese om, og ikke alt i boka engasjerer, men det meste. Selv om noen deler i boka er noe tungt å komme seg gjennom, vil man likevel vite hva som skjer videre. Det er en bok man må være noe tålmodig med, og det er verdt det, for likte det meste av boka, bortsett fra slutten som var som forventet og ikke helt det store. Likevel har jeg lyst til å lese resten av serien. Hadde heller ikke hatt noe i mot å være medlem av denne klubben!
Fra min blogg: I Bokhylla
Coopers Chase er en seniorlandsby i Kent. Den er luksuriøs, og den nedre aldersgrensen er 65 år. Fire av beboerne har dannet en klubb - Torsdagsmordklubben. Ron er tidligere fagforeningsleder, og var ganske kjent i sin tid. Ibrahim er psykiater, Joyce sykepleier, og Elizabeth er omgitt av mystikk. Det sies at hun muligens har vært spion, men det er ikke godt å si. Hver torsdag møtes de for å diskutere uløste mordgåter. De har løst flere, men det er ganske frustrerende å ikke får gjort noe med det. Sakene er stort sett foreldet, og de har uansett ingen myndighet. Da det blir begått et mord i nærområdet, er de i fyr og flamme - spesielt Elizabeth. Denne muligheten skal de ikke la gå fra seg. Med list, bekjentskaper, og kløkt gyver de løs på saken. Det lokale politiet blir tatt på sengen av de ivrige pensjonistene. Hvor får de all informasjonen sin fra?
Koselig og humoristisk krim, full av underlige karakterer. Underholdende og annerledes. Forfatteren har røpet at det i hvert fall kommer én bok til.
Sist sett
