Bokelskere.no

Veldig enkel og lettlest bok i Moyes-stil. Koselig historie med elementer man kan gjenkjenne og replikker man kan smile av.

Har bare lyst til å lese den om igjen med det samme! Ville ikke at den skulle ta slutt på tross av sine 448 sider. Jeg elsker skrivestilen til Jojo Moyes. Denne er etter min mening like bra som "Et helt halvt år", men annerledes. Denne boken er ikke like morsom og har ikke den samme galgenhumoren som "Et helt halvt år", men den er humoristisk på en lun måte. Den har heller ikke et alvorlig tema slik som førstnevnte bok, derfor vil jeg plassere denne i en annen sjanger. Moyes tar allting på kornet, karakterene er så ekte og jordnære, det de opplever er så gjenkjennelig. Synes enkelte er veldig strenge når de dømmer denne boka, dette er tross alt en 'feel good'-bok. Synes ikke karakterene er stereotypiske selv om hovedpersonen er en alenemor som sliter med å få endene til å møres, det kan man vel heller si er ganske så realistisk. At hun møter en gretten forretningsmann er kanskje litt mer stereotypisk, men på tross av dette synes jeg historien er troverdig fordi karakterene kommer til liv på en annen måte enn i kiosklitteratur som noen (urettferdig etter min mening) sammenligner denne med.

Ja boken er lettlest, men det er jo slik sjangeren er, jeg ser ingen grunn til å gi den dårligere kritikk av den grunn. Dessuten synes jeg uten tvil at Jojo Moyes sine bøker har et godt språk. Det er få klisjéer, og både karakterer og beskrivelser er interessante og troverdige. Jeg gir ingen beskrivelse av handlingen (den står jo beskrevet i omtalen fra forlaget). Boken får fram alle mulige følelser...glede, latter, sinne og sorg.

En av de absolutt beste bøkene jeg har lest.

For et fantastisk plott. Stikk flere ulike mennesker inn i en trang bil og send dem ut i det ukjente. For en fin måte å utforske det menneskelige på. Om historien er realistisk? Det er kanskje ikke mange som hadde begitt seg ut på en slik tur, men desperate situasjoner krever desperate handlinger. Og Moyes får det til å fungere.

For det meste har Den ene pluss en fått kritikk ved å ikke være like god som Et helt halvt år. Og det er den ikke. Samtidig er den ikke kjedelig. Jeg hadde lest flere bøker av Moyes før jeg leste Et helt halvt år, dermed ble ikke jeg så skuffet av denne. Forventningene mine var kanskje ikke så høye som mange andres. Denne føyer seg flott inn i rekken av Moyes tidligere bøker, både når det gjelder skrivestil, tema og historieutvikling. For de som har lest flere av Moyes bøker (og ikke bare Et helt halvt år) vil nok denne falle i smak. Jeg anbefaler den i hvert fall.

For full anmeldelse, se: edgeofaword: Den ene pluss en

"Den ene pluss en" er en morsom og rørende kjærlighetsroman om en uventet kjærlighets historie.
boken er skrevet av Jojo Moyes som har skrevet flere bestselgere som for eksempel et helt halvt år. bokens forlag et bastion forlag, den ble gitt ut i 2014 og har solgt over 700 00 eksemplarer i Norge.
bokens hovedpersonen Jess har et komplisert liv og gjør alt hun kan for å komme gjennom den travle hverdagen. den andre hovedpersonen Ed har på den andre siden har et tilsynelatende perfekt liv uten noen bekymringer. i en absurd tilfeldighet møttes de to verden og på en lang, veldig lang biltur starter en kjærlighets historie som det er umulig å ikke bli rørt av

**

Den ene pluss en

**
Av: Sina Thon Skjelstad

Jess er en positiv og sprudlende mor. Hun bor alene sammen med sine to barn og en diger hund. Hun jobber som vaskedame på dagtid og på puben om kvelden. Selv all jobbingen, sliter hun fortsatt med økonomien.

Ed Nicholaus er en enslig mann. Hele livet har jobben vært hans favorittsted, og inntektene er høye. Plutselig endres jobbsituasjonen totalt, og Ed blir stående uten å vite hva han skal gjøre med livet sitt.

En matematikkonkurranse og en dårlig dag på byen fører til at disse to menneskene møtes og må tilbringe mye tid sammen. De to vidt forskjellige personene finner veien ut av problemene sine, og det viser seg at de er som skapt for hverandre.

Dette er en utrolig kaprede bok. Det er en kjærlighetshistorie om to ulike mennesker, med to helt forskjellige liv. Hvordan de finner godheten i hverandre, og hvordan de begynner å elske hverandre. Boken viser også hvordan en familie med helt forskjellige individer kan funke så fantastisk sammen.

Det er en fantastisk romanse, som virkelig griper tak i sjela. Det var utrolig vanskelig å legge den fra seg, og jeg smilte hele tiden mens jeg leste den. Jeg anbefaler boken absolutt, og gir den terningkast 5!

Som det er nevnt tidligere, synes ikke jeg heller denne boka lever opp til "Et helt halvt år". Lettlest bok som driver deg videre ift å få vite hva som skjer, men det blir litt for enkelt. Fin underholdning, men ingen bok jeg anbefaler på lik linje med forfatterens tidligere bok.

Akkurat som forrige gang jeg leste roman av Moyes, akket jeg meg gjennom bokas første tredjedel mens jeg irriterte meg over klisjeer, små tørr humor og setninger av typen: "Han hadde blå øyne og brunt hår...". Men så skjer det noe - jeg blir grepet av historien og glemmer alt dette jeg ikke liker. Engasjerende historie og herlig utvikling. Likevel blir det hele litt for "enkelt" for min smak. (Muligens skyldes den manglende begeistringen min at jeg rett før denne boka leste Tore Renbergs to bøker om hillevågsgjengen --noe det skal godt gjøres å leve opp til.)

Jeg hørte Den ene pluss en som lydbok, og det tror jeg den mistet to poeng på. Boka er enkel og lettlest. Dessverre så hadde oppleseren en stemme som nok egner seg bedre for barnelitteratur, og dermed fremsto innholdet enda mer naivt.
Jeg koste meg veldig med Et helt halvt år, denne klarte ikke å følge opp.

Hvem har ikke lest en slik historie før? En fattig familie der moren sliter og jobber og barna mobbes. Likevel er de så snille, så snille, i motsetning til verden rundt. De møter en søkkrik mann som har gjort noe dumt og som derfor er i ferd med å miste både rikdom og jobb. Sammen begir de seg ut på en lang reise med utrolig mange viderverdigheter. Det oppstår søt musikk (til de grader) mellom de to voksne. Likevel kommer det en alvorlig knute på tråden i form av en stor misforståelse. De to voksne går rundt på hver sin kant og er ulykkelige og barna er ulykkelige. Nye problemer tårner seg opp for den fattige familien. Men så viser det seg at verden utenfor ikke er å ille likevel. Til slutt kommer de to voksne sammen igjen, og alle er lykkelige.