Bokelskere.no

Denne knytter fortid og nåtid sammen, samtidig som den stiller gode spørsmål til hvilken fremtid vi velger. Burde bli pensum på videregående.

Dette er ei bok eg hadde forventningar til, men klarte ikkje å koma inn i ho, tidvis veldig engasjerande, men hoppinga i tid og synsvinkel gjorde at eg ramla ut.. Utvilsamt godt språk og tema som eg er særs interessert i.. eg gjer kanskje eit forsøk til. Nominert til Lytternes romanpris 2022.

Morfar, som var SS-soldat, skrev et "skriftemål" da han ble en gammel mann. Barnebarnet bestemmer seg for å skrive om dette, og lever seg inn i bestefar Steins liv på Bryne, i Tyskland og Russland.
Når jeg hører ordet skriftemål, tenker jeg på å bekjenne syndre, anger, bot og tilgivelse. Steins skriftemål er et forsøk på forklaring og å forsvare seg.
Forfatteren har et håp om at morfar ikke visste hva han var med på, men kommer igjen og igjen til motsatt konklusjon. Morfaren var ingen villedet ung idealist. Han var blind for ofrene - dem er det forfatteren som ser.
Å skrive om det som ikke kan bortforklares, er godt gjort. Jeg ble dypt berørt av dette. Og jeg kjente meg igjen i jakten på forklaringer som er til å holde ut, det vanskelige når man ikke finner det, og i å gjøre bot for tidligere generasjoners feil. Om morfaren skriftemål ikke fylte mine forventninger til hva et skriftemål er, innfrir forfatteren til fulle