Bokelskere.no

Først og fremst synes jeg boka var morsom. Jeg humret av den selvironiske Knut, som var overbevist om at han hadde frontallappdemens, og at det kunne forklare de vanvittige utspillene hans under litteraturfestivalen. Jeg fikk vondt av han flere ganger, og forstår hans behov for hevn mot Virkelighetsforfatteren, som hadde stilt han i et dårlig og uforskyldt (?) lys i en av hennes bøker. Det er en slagen mann Nina Lykke skildrer, men han prøver det han kan for å holde seg over vann. Slutten var rar.

Denne boka vet jeg ikke helt hva jeg skal føle om. På en side er handler fortellingen egentlig om ingenting. Men på en annen side er det noe gjenkjennelig i hovedpersonen. Mangelen på gjennomføringskraft, mangelen på å skrive slik han gjorde før... Det er en følelse av likheter med alle som skriver eller leser på et litt mer avansert nivå. Leste boka bare på en dag, lettlest er den.

Dette falt ikke helt i smak hos meg. Har lest annet av Lykke før jeg likte vesentlig bedre. Hovedkarakteren er helt ok, en middelaldrende "kjedelig mann" og det er vel meningen, så sånn sett en god jobb. Handlingen er helt ok, lite spenningstopper før på slutten hvor jeg synes det ble smått interessant, men da ligner det mistenkelig mye på "Ingrid Winters makeløse mismot". Jeg hadde Lykkes intervju på podcasten "sånn er du" i bakhodet før og mens jeg leste denne, og jeg er nok en tilhenger av det Lykke selv skriver i boka, at man ikke må "møte" forfatterne. Det er noe med priveligerte mennesker som ler av av minoriteter og mindre priveligerte mennesker som ikke treffer meg. Satire eller ikke, vi er tydeligvis ikke her for å ha det morsomt.

Fantastisk satire, og særlig for oss som jobber med kultur. Det er «spot on». Overdrevet, ja, men det er det som gjør boka morsom. Les eller lytt.

Irriterende forutsigbar og intetsigende om et oppbrukt tema.

Synes boka startet utrolig tregt og repetitivt, full av syting fra hovedpersonen, Knut, som er forfatter. Han er irriterende og patetisk, og jeg heiet ikke mye på ham underveis. Den tar seg opp midtveis, og jeg lo godt og var ganske flau på Knuts vegne en rekke ganger. En litt under middels leseropplevelse for min del.

Jeg har hørt podcasten «Sånn er du» på nrk hvor Nina Lykke er gjest. Jeg har hørt den tre ganger. Og denne forståelsen av Nina Lykke hadde jeg hele tiden i bakhodet da jeg leste denne boka. Noe som gjorde at jeg gir den terningkast 6. Historien i seg selv er ikke boka, men språket, satiren, hvordan hun setter ting på spissen og ser på (det norske) samfunnet og tør å kalle en spade en spade. Hun skriver veldig godt !! Vil du ha en historiefortelling må du nok velge en annen forfatter.

Boka under ett likte jeg ikke. Den blir for kjedelig. Blir bedre mot slutten. Likte andre bøker av Lykke bedre.

«For å få skrevet må jeg godsnakke med apen og finne frem fristelser og belønninger til henne. Apen er den gale delen av meg, den impulsive, hun som får meg opp i bråk, hun som vil ha det tredje og fjerde og femte glasset med vin. Hun som sitter inne i hodet og sier: «jo da, bare si det, bare si det» selv om jeg sitter på direktesendt TV eller radio. Samtidig er det apen som sitter på inspirasjon og skaperkraft. Det er hun som får de gode ideene, og som finner sammenhenger og de gode ideene og røde tråder. Jeg er med andre ord avhengig av dette vesenet. Og lat og bedagelig som hun er, må jeg ofte overtale og godsnakke. «Hvis vi skriver i en time skal vi få kaffe»»

Sitatet over er fra da Nina Lykke deltok i NRK radioprogrammet Sommer og vinter i P2 (21. desember 2022):

«Hun dro til Los Angeles for å skrive. Men klarte ikke konse der heller, og fant marihuana! Høy som et fly skrev hun suksessroman.»

Suksessromanen var Full Spredning. En legeroman (2019). Der var hovedpersonen fastlege. I romanen jeg har lest romanen Nina Lykke ga ut i 2022 Vi er ikke her for ha det det morsomt. Romanen starter slik:

«UTPÅ ETTERMIDDAGEN, på den tiden av døgnet da Knut for lengst har gitt opp alle forsøk på å skrive, sitter han i stedet og ser på en YouTube-video om testikkelkreft. Han har valgt denne filmen fordi ubehaget den medfører, kan minne om ubehaget og anstrengelsen ved å skrive, og slik får han følelsen av å gjøre noe produktivt. Men idet han skal å sjekke seg selv for svulster, plinger det inn en e-post.»

Hovedpersonen Knut er forfatter og i slutten av femtiårene. Det er nesten syv år siden han ga ut bok, og den fikk lunken mottakelse i likhet med de to forrige bøkene han ga ut etter Den berømte boken:

«Den Berømte Boken — som ikke heter Den Berømte Boken, det er bare Knut som kaller den det — var den tredje boken hans. Den kom for over tyve år siden og ble hans gjennombrudd. Boken solgte så bra at han kunne si opp deltidsjobben som korrekturleser i en avis og dessuten kjøpe denne leiligheten.»

E-posten er Invitasjon til panelsamtale og avsender er litteraturfestivalen på Lillehammer:

«Vi er altfor sent ute, men vi håper likevel at du har tid og anledning til å stille. Temaet for samtalen er «Utroskap i liv og litteratur», og du har jo behandlet dette temaet i flere av dine bøker. I tillegg til Forfattersentrums minstehonorar får du selvsagt dekket reise, kost og losji.»

Knut forstår at han er invitert fordi det er andre forfattere som har meldt avbud. Knut skal til å takke ja, men får kalde føtter når han leser hvilke andre to forfattere han skal debattere med. Den ene er er Terje, som er gift med Knuts ekskone. Det andre er en kvinnelig forfatter som har hengt ut Knut i sin siste bok, Virkelighetsforfatteren:

«I boken skriver hun, kort fortalt, at selveste Knut A. Pettersen — hvorfor ikke ta med personnummeret og blodtypen hans med det samme — hadde kommet bort til henne med en øl, de hadde danset, og så hadde Knut A. Pettersen dratt henne med seg bort i en krok, og der hadde Knut A. Pettersen gnidd sitt erigerte lem mot lår, hvorpå han grafset henne på rumpa, og det var med nød og neppe hun greide å komme seg unna.»

Men Knut husker en annen virkelighet.

«Tre og et halvt år siden er dette. I høst kom den siste boken hennes ut, som vanlig til strålende kritikker, og der kunne han med stigende forferdelse lese denne fiksjonen, utkledd som virkelighet, som nå står på trykk i en bok innkjøpt av Kulturrådet og nominert til flere priser, slik også de forrige bøkene hennes er blitt, blant annet for sin «kompromissløse ærlighet».
Men hvor skulle han gå med «sin versjon»? Knut innså snart at uansett hva han foretok seg — såpass kjente han bokbransjen, kulturlivet, media — ville det bare gjøre alt verre. Hvert minste initiativ fra hans side ville hjelpe henne og boken, og ødelegge for ham. Han satt låst i en felle full av skarpe kniver, der hver bevegelse ville få blodet til å renne. Hans blod.»

Nina Lykke er blitt en av mine favorittforfattere. Hun skriver slik at jeg gapskratter både titt og ofte. Samtidig lider jeg med hovedpersonen, denne gangen Knut. Han har tatt valg i livet som nå får konsekvenser. Det er et alvor der, og selv om jeg ikke er forfatter er det helt klart noe i livet til Knut jeg klarer å relatere til eget liv. Og slutten er forrykende god synes jeg.

Lettlest og humoristisk bok om forfatter Knuts liv i arbeidet med å skrive noe bra igjen. Knut kløner det til rundt seg, og har frustrasjoner rundt og betraktninger om mennesker rundt om i et fritt samfunn. Fra vgs-elever som skal gjøre et intervju, uten å ha lest boka fordi de er presset og slitne (i følge læreren) til transvisitten som har både kjole, sminke og masse skjegg. Det er synd på Knut, og man heier på at han vil få en skrivesuksess etter hvert.