Viser 1 til 4 av 4 omtaler
Boken følger en ung mann som vender tilbake til gården hvor han vokste opp. Han blir konfrontert med familiens historie, generasjoners slit, og det voldelige samspillet mellom mennesker og natur. Handler om hvordan gamle mønstre og tradisjoner kan være både en byrde og en nødvendighet.
Djønne bruker et korthogd og poetisk språk for å beskrive volden og raseriet som preger slekten. Dette var mørkt, men godt om to brødres oppgjør med en traumatisk barndom i Hardanger.
Fikk assosiasjon til Jon Fosse.
Det regnar og er mørkt mesteparten av tida. Og handlinga er så mørk som det går an å tenke seg, medan det som finst av lys er av det fiktive slaget. Fin og god språkføring gjer boka lettlese sjølv om ondskapen tyt ut av boksidene.
Dette var helsvart fra begynnelse til slutt. En grotesk fortelling om en heller dysfunksjonell familie bestående av faren, moren og tvillingbrødre. Leander Djønne har noe Jon Fosse-aktig over seg og jeg må si at det likte jeg godt. Det hjalp sikkert også at det var Anderz Eide som leste.
Dette var en fin debut!
Skikkelig feel-bad-bok! Mørk, dyster og vond elendighet fra begynnelse til slutt.
Sist sett
