Her møter vi detektivparet Cormoran og Robin igjen, og jeg må nok innrømme at det er forholdet mellom dem som opptar meg mest! Vil de innrømme overfor seg selv og hverandre hva de føler? Vi følger dem her gjennom mer enn 900 sider, og det er den femte boken om dem! Det kan jo bli i overkant langdrygt, men likevel hang jeg spent med gjennom det hele, selv om det også her blir veldig mange detaljopplysninger om dagliglivet, - men her likte jeg dem, i motsetning til i En svunnen tid av Kate Morton.
Cormoran og Robin prøver her å pusle sammen hva som skjedde med en kvinne som forsvant for førti år siden gjennom intervjuer med mange forskjellige folk og med flere alternative løsninger på gåten, pakket inn i noen forvirrende astrologiske opplysninger og tolkninger av tarotkort! Jeg må innrømme at jeg ikke klarte å følge med på dette, men lot det skure og fikk oppklaringen som en stor overraskelse til slutt!
Jeg elsker bøkene med Strike og Robin :) Nydelig univers å være i!
Den nyeste boken om Cormoran Strike.
Cormoran er på besøk hos sin dødssyke tante i Cornwall. En ganske beruset kvinne henvender seg til ham på desperat vis. Hun vil at han skal etterforske en savnet-sak. Den savnede er kvinnens mor, Margot. Hun forsvant sporløst i 1974. Cormoran har ikke for vane å ta i slike saker, men han blir nysgjerrig, og sammen med Robin, prøver de å nøste opp i det hele. Politietterforskeren som først hadde saken, viste seg å være en smule eksentrisk og psykisk ustabil. Å finne vitner så mange år senere, og ikke minst å forstå etterforskerens notater, blir litt av en utfordring for radarparet.
Dette er en skikkelig murstein, (over 900 sider), og jeg tar meg stadig i å tenke at den er altfor lang. Det er langdrygt med all nøstingen, og ikke minst det omfattende persongalleriet. Nysgjerrigheten for både saken, og det uforløste forholdet mellom Robin og Cormoran, får meg videre. Så langt; ikke seriens beste for min del.