Viser 11 til 19 av 19 omtaler
Kvinden i buret var en veldig spennende og god krimithriller, som danskene kaller det.
Jeg leste boka over noen kveldstimer spredt over flere dager. Det var ingen pageturner jeg bare måtte lese ferdig, noe som kanskje kan forklares av at jeg leste den på dansk. Jeg synes vanligvis det er helt greit å lese danske bøker, men denne var litt mer tidkrevende enn annet jeg har lest på dansk. Språket her krevde at jeg leste flere ganger for å få med meg slang og uttrykk. Jeg tror ikke det var negativt å bruke tid på en slik bok. På norsk kan det hende jeg hadde rast fort avgårde..
Jeg føler jeg har lagt et godt grunnlag for å lese videre på serien, som jeg har i hylla på norsk, samt den siste på dansk.
Under lesingen måtte jeg stoppe opp og spekulere på en del ord og uttrykk, og det synes jeg forsåvidt var ganske interessant. Som : "..han ble kvalt i sit eget bræk" , feks. - Bræk, for et ord.. Man forstår jo sammenhengen selv om en del av de danske ordene er litt rare..
Jeg synes det var fælt å lese om Meretes bror Uffe, om Merete i trykkammeret, hvor mye kan et menneske tåle under slike forhold, i isolasjon og tortur.
Jeg måtte fortelle meg selv underveis at i vet at mennesker kan tåle mye. Vi har fått kunnskap om det gjennom flere store mediasaker de siste årene, som Natasha Kampushsaken, blant annet.
Kvinden i buret var en original og meget velskrevet krimithriller med gode karakterskildringer. Boka er godt komponert, ikke for mange sider, ikke for lite. Jeg tenkte ikke noen gang at det var noe her som ikke hørte hjemme, eller som var for mye. Alt i alt synes jeg boka var ganske perfekt skrudd sammen. Jeg tenker at dette må være en intelligent krim.
I kveld skal jeg på Trondheim kino og se filmen. Jeg forventer at den ikke får med alt som i boka, med sine drøye en og en halv time. Jeg synes likevel det er interessant å se hvordan de løser oppgaven, og er ganske sikker på at den blir spennende selv om jeg nå vet utfallet. Hva jeg synes skal dere få vite senere.
Her er min blogganmeldelse
En absolutt god krimbok, men den ligger like vel ikke på samme nivå som Kepler, Nesbø o.l. - derav karakter 4
Synes dette var en veldig spennende krimroman, som også inneholder en del humor. Elsker at Mørck er en litt tverr kar, og tok meg selv i å le høyt opptil flere ganger mens jeg leste. Mørck og Assad er fantastiske typer begge to, og historien er finurlig og smått forstyrrende.
Gleder meg virkelig til å ta fatt på på de neste bøkene om "Avdeling Q".
Litt langdrygt plott, men krim av god kvalitet. Inneholder alt jeg liker. Humor, spenning og ikke minst - helten ingen liker.
spennende
Tok meg flere ganger i å le høyt mens jeg leste denne boka. Denne gangen ikke på grunn av latterlig dårlig plot eller språk, men tvert imot mange fornøyelige formuleringer og mye humor og humør i typebeskrivelsene. Carl Mørch er en klassisk surpomp av en politimann, som de færreste liker. Men dynamikken med hans syriske assistent funker - av og til balanserer det på en knivsegg mot parodi, men jeg synes det hele lander på riktig side.
Plottet er intenst og spennende, elegant bygget opp med vekslinger i tid og perspektiv. Og selv når den onde gjerningsmannen tilsynelatende blir avslørt med 100 sider igjen av boka, holdes trøkket oppe helt til siste slutt.
Jussi Adler-Olsen er et trivelig bekjentskap, og det blir spennende å lese resten av serien om avdeling Q.
Skulle ikke påskekrim være litt spennende? Har sett frem til å komme til side 399 lenge, syns jeg, ettersom jeg har visst hvem som sto bak siden side 105... Det gjorde denne boka til laaangtekkelig og lite "original", men akkurat som hos Jo Nesbø ser det ut til at overfladiske anmeldere lar seg blende av fantasifulle bestialske metoder. Godt språk, men noen steder lurte jeg på om direkte oversettelse fra dansk i stedet for norsk omformulering klønet til setninger.
Én prikk på terningen for Assad, helt fabelaktig karakter! Han er førsteklasses!!
Én prikk for persongalleriet, inklusive Carl Mørch, som jeg forsåvidt kan like - bedre enn Harry Hole uansett... Dvs, noen personer stikker seg frem, Carl og Assad, Marcus, Merete, Uffe - og noen til, mens utenfor denne nære krets er de forbausende flate.
Én prikk for presise formuleringer, skarpe observasjoner og en naturlig, flytende tone, mer enn ett sted har Jussi Adler-Olsen formulert på to setninger noe andre forfattere hadde slitt med i minst et par sider med å forklare, uten at JAOs ville blitt dårligst.
Skal etterhvert lese den neste, men denne ble for gjennomsiktig. Ikke tynn, men motivet var for opplagt.
Hvor godt tåler du isolasjon?
Folketingpolitikeren Merete Lyngaard har vært forsvunnet siden 2002, og ingen skjønner hva som har hendt henne eller hvor hun kan ha gjort av seg. Det er og blir et mysterium. Carl Mørck blir sjef for Adveling Q. En avdeling som skal oppklare uløste saker. Kall det gjerne "Cold Case". Her får hardbarkete Carl Mørck noe å bryne seg på. Fins Merete levende der ute eller er det over og ut? Det gjenstår å se.
Jussi Adler - Olsen er det nye stjerneskuddet innen krimsjangeren. Det går ikke an å gå innom en eneste bokhandel uten å se bøkene hans "overalt". Og jeg har lenge tenkt hva er det som er så spesielt med krimbøkene hans? Når det er bøker som lenge blir snakket om blir jeg skeptisk og drøyer gjerne noen år før jeg velger å lese dem. Jeg er skeptisk av natur og det er vel derforjeg drøyer med å lese bøker som tar verden med storm. Det er bare sånn jeg er, men må innrømme at jeg har lenge vært interessert i bøkene til Jussi Adler - Olsen, spesielt debutboken hans, Kvinnen i buret. Har lenge hørt mange si så mye positivt om den. Hvor spennende og original den er. Og da må jeg jo selvfølgelig lese boka selv og sjekke om det stemmer. Så, hva syns jeg egentlig om Kvinnen i buret? Svarte den til forventningene mine?
Stort sett gjorde den det.Til tider var den meget spennende og ikke minst velskrevet. Og jeg ble godt kjent med både Carl Mørck, Merete Lyngaard og andre. Og jeg må innrømme at saken var temmelig spesiell. Vanskelig å sette seg inn i Meretes håpløse situasjon. Men jeg ble ikke helt oppslukt av boka som mange andre hevdet at de ble. At de nesten ikke klarte å legge den i fra seg før den var ferdiglest. Jeg ble ikke like revet med eller hvordan jeg skal forklare det.
Selvfølgelig ga det meg mersmak å lese flere bøker av Jussi Adler - Olsen og bli bedre kjent med Avdeling Q, selv om jeg savnet det lille ekstra. For all del var dette en spennende og noe litt uvanlig krim, men jeg hadde vel litt for store forventninger, så med det blir det ingen favorittbok. Som sagt, spennende til tider, men hadde forventet noe mer. Jeg vet bare ikke hva.
Sist sett
