Bokelskere.no

Lange setninger og komma-bruken gjør Prosessen tung å lese, at språket er litt gammeldags hjelper ikke akkurat på dette. Gjennom hele boka oppfattes K. som en innbilsk type og "høy" på seg selv, noe som kanskje var typisk for menn på den tiden. (1900-tallet)
Jeg synes det var en smule kjedelig i begynnelsen, men akkurat da jeg tenkte å gi opp kom den ene absurde hendelsen etter den andre. Fantastisk! Kafka har en egen måte å beskrive personer, omgivelser og hendelser på som gjør at man ser det levende for seg. Fikk dog innimellom en følelse av å lese et teatermanus. Vanligvis ville dette, for meg, være et minus, men i Prosessen passer det perfekt.
Storyen er veldig forvirrende, både for leseren og for K., i og med at han heller ikke skjønner hva som skjer eller hvorfor. Jeg trodde det kom til å bli mer oppklarende etterhvert, men nå har jeg lest boka ut og jeg skjønner fortsatt ingenting. Forfatteren har gjort stor kunst av forvirrelse, provokasjon og det at historien virker nesten meningsløs. Samtidig er kjennetegnet på akkurat det, stor kunst, at man blir trigget, stiller spørsmål. Jeg sitter her med tusen tanker; hvorfor er boka skrevet på denne måten? Hva er hensikten med prosessene, om det nå i det hele tatt er en hensikt? Innbiller Joseph K. seg alt, eller er de virkelig?
Anbefales!