Bokelskere.no

Særdeles lite sannsynlig. Av og til et spennende driv.

Eit makkverk av ei bok. Historia er platt, karakterane det same. Språket framstår pretensiøst og umodent. Protagonistane er ikkje truverdige - ein supermann med kreft og ei superdame utan svake sider. Den unaudsynt lange slutten, der motiva for handlingane vart presentert, gjorde vondt verre.

Det som liker sjakk kan nok ha glede av denne boken, men vi andre har ikke det.

På skitur i påskefjellet, blir Norges statsminister kidnappet. Alarmen går, og blir til panikk da kravet fra kidnapperen kommer. Vedkommende har kun et lite krav. For å spare statsministerens liv, skal politikerne på Stortinget spille et parti sjakk. Twisten er at for hver brikke kidnapperen tar, dør et menneske. Hver av de svarte brikkene representerer en samfunnstopp, eller statsansatt.
Spillet starter dramatisk; en trailer utenfor Stortinget får sideveggene på hengeren blåst ut, og det som har skjult seg der, får nakkehårene til å reise seg på noen og enhver. I et glassbur sitter statsministeren bundet til en stol. Han er kledd i sort, har hette over hodet, og rundt halsen henger et bombedisplay som starter nedtellingen…

Anton Block og makkeren Björk i beredskapstroppen må kjempe mot klokka i et umulig kappløp.

Spennende og annerledes, hvor sjakkekspert Atle Grønn går god for sjakkpartiet som spilles.

Vurderte om jeg skulle skrive om boka eller ikke, for vil jo helst ikke være negativ, men det er viktig å ta med det negative, også.

Det er ikke meningen å være hard og brutal mot debutanter, men driver heller ikke med særbehandling. En mening er en mening, og noen bøker kommer man ikke overens med. Det skjedde med En nasjon i sjakk av Johan Høst, eller Johan Høstmælingen som han egentlig heter, og mange kjenner nok ham fra NRK.

Sjakkthriller på papir
Jeg var interessert i denne boka nettopp fordi den bar preg av sjakk og jeg har fulgt med på sjakk på Tv siden 2013. Det er veldig fascinerende og man lærer litt hver gang man ser på. Det samme kan jeg ikke si om boka. Foretrekker nok sjakk på skjerm fremfor bokformat. Likte tankgegangen angående konseptet, men ikke selve utførelsen. Det ble for mye komedie for meg.

Men hva er En nasjon i sjakk egentlig om? Handlingen begynner med påska 2022. Statsministeren og en av hans livvakter forsvinner. PST og regjering må samarbeide for å spille et sjakkparti mot terroristen. Det spilles ikke bare om brikker, men om menneskeliv, og ikke mange av dem er dyktige i sjakk. De må samtidig prøve å finne ut hvem neste offer er før enda et liv går tapt. Ikke nok med det, statsministeren og livvakten hans blir "fraktet tilbake", med en bombe på seg. Det er mye som står på spill ...

Siden ingen av dem som skal spille mot terroristen er noen sjakkgenier, blir de enige om å hente inn en sjakkproff. Men er det verdt det?

En ufrivillig komedie
Boka er en lett blanding av thriller og krim, alt ettersom hvordan man ser på det, men dette blir for mye komedie. Karakterene er ganske standardaktige. Karakterer man har lest om før, mange ganger, og handlingen er ganske trøttende i lengden. Likte at kapitlene var korte og at det var ofte perspektivskifte, men syntes det var lite utvikling i det hele.

Likte hvordan hvert trekk ble forklart og livestreamingen over den spesielle situasjonen, men ellers var det skuffende vårlesing. Det var en bok jeg ikke klarte å ta spesielt seriøst, og sjakk er ikke like spennende på papir som på skjerm. Atle Grønn, som er kjent for oss som følger med sjakksendingene på NRK, har skrevet etterordet. Han nevner blant annet at sjakkpartiert er delvis basert på et sjakkparti i Romania melom Magnus Carlsen og Wang Yue i 2010.

En noe kortere anmeldelse enn til vanlig dette, men har egentlig ikke mer å tilføye. En artig idé, kunne ha vært en bok med mye action, men i stedet blir det for stivt og påtatt. Syntes også slutten var unødvendig lang. Det ble for mye komedie i stedet for spenning.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse)

Hvem sier at sjakk ikke er spennende! Et parti sjakk der brikkene er levende mennesker. Anbefales!

Det tror jeg må være den mest oppskrytte boken jeg har lest på lenge. Det er en helt grei spenningsroman, men ikke noe mer. Språket er flatt og kjedelig, karakterene uten dybde eller interesse og løsningen ikke speseilt overraskende. Sjakkpartiet, som skal være en bærende del av fortellingen, framstår som påklistret og helt unødvendig. Det er til dels driv og spenning i den første delen, men den andre delen, hvor oppklaringen kommer, snegler seg av gårde.

Jeg må si meg enig i at dette er en "ellevill "thriller" som DN sier på forsida her. For et plott og medrivende historie, denne anbefaler jeg videre med advarsel: Utrolig vanskelig å legge fra seg 📖👍

Jeg leste denne boken etter å ha fått den i gave av en god venn. Jeg har sett den i absolutt alle tenkelige utsalgssteder, så jeg hadde mine forventninger. Det siste som mangler et at Jehovas vitner byr dem frem på døren. Jeg ser kritikerne bruke ord og vendinger som virkelig var med på å skru opp temperaturen, "lik en vill koala som tar kvelertak på en struts". :)
Handlingen er bra. Den er i og for seg original og det legges mye vekt på at forfatteren har samhandlet med en ledende sjakkekspert. Det gir jo saken litt piff. Jeg sliter litt med karakterene. De kunne godt vært dypere, og flere ganger tok jeg meg selv i å irritere meg over unaturlige dialoger. Språket, samhandlingen og utstrålingen karakterene imellom kunne vært mer differensiert. Niesen min på 5 år lager mer mimikk og personlighet når hun leker med og stemmegir de forskjellige dyrene i zoosamlingen sin. Når selve "hypen" er at dette skal være noe originalt, kunne de tatt det lengre. Men ja, det er en god bok. For den som vil ha noe lekent tidsfordrive, kan jeg godt anbefale den.

Jeg ble litt skuffet over denne, faktisk. Muligens fordi forventningene var skrudd så høyt opp av all den positive omtalen boka har fått. Boka er underholdende, bevares, men noe annet skulle jo bare mangle når man har med en krimroman å gjøre. Likevel hadde jeg forventet meg mer etter å ha lest de gode anmeldelsene.
Det begynner veldig bra. Plottet er spennende og uvanlig, personbeskrivelsene er vittige, og det legges opp til en skikkelig røverhistorie. Bare så synd at forfatteren ikke klarer å holde farten og spenningen oppe. Boka mister en del av drivet, og den delen av fortellingen som handler om årene forut for bokas hoveddel er både langdryg og ikke spesielt interessant skrevet.