Bokelskere.no

Jeg synes denne boken var svær skuffende. Generelt har jeg etter hvert blitt veldig skeptisk til bøker som markedsfører seg som "psykologisk thriller". Ofte brukes "psykologien" som en unnskyldning til å oppkonstruere en helt usannsynlig og søkt intrige, hvor twisten mot slutten er fullstendig besynderlig og punkterer hele historien. Under lesing av denne boken var spenningen ganske fraværende. Personene virker flate og karikerte og mange løse tråder blir bare hengende. For eksempel: I innledningen av boken fortelles det at Hanna har møtt sin bestefar tidligere i et selskap. Hva, hvordan, når? Et annet eksempel er at Jasmin eller muligens Lena sammen med Hannah har vært på tur til Paris. Jøss, hvordan kunne det skje? Hvorfor rømte hun ikke? Når hun befant seg i hytta var hun jo mer eller mindre kontinuerlig lenket fast. Jeg venter på en eller annen overraskende vending mot slutten som aldri kom. En skikkelig nedtur dette her og jeg forstår ikke de mange lovordene. Les heller Tom Rob Smiths "Barn 44". En annen thriller som involverer barn og som er helt fantastisk.

En smule oppskrytt. Godt plott, men det ble etterhvert kjedelig.

Boka har et originalt utgangspunkt. En springende kvinne blir påkjørt av en bil. Sjåføren melder fra om ulykken, men forsvinner så. En liten jentunge er sammen med kvinnen. Begge blir kjørt til sykehuset. Kvinnen blir liggende i koma, mens personalet forsøker å få ut av jenta hvem de er og hvor de kommer fra.

Jenta som heter Hannah, kaller mora Lena og sier noe om en hytte i skogen der broren Jonathan er blitt igjen for å vaske blod fra teppet. Politiet blir tilkalt. Nå viser det seg at en kvinne ved navn Lena forsvant sporløst mange år tidligere. Kan det være henne som nå er blitt funnet igjen?

Lenas gamle foreldre kontaktes. Faren kommer inn på sykerommet, men ser at den bevisstløse kvinnen er en annen enn hans forsvunne datter. Ute i sykehuskorridoren skjer derimot noe merkelig. Lille Hannah kommer gående mot moras rom. Hun ser akkurat ut som barnet Lena en gang var. Kan Hannah være Lenas datter? Men hva med kvinnen som nå ligger på sykehuset?

Kvinnen våkner og forteller at hun er Jasmin og har i lang tid levd innesperret i en hytte sammen med mann og to barn. Barna kalte henne for Lena og behandlet henne som om hun var moren deres. Mye tyder på at en kvinne ved navn Lena har bodd sammen med dem før. Politiet finner fram til hytta, Der er gutten Jonathan sammen med en død mann.

Begge barna blir plassert på en psykiatrisk barneklinikk. Men det er ytterst vanskelig å komme mer inn på dem, i sær Jonathan forholder seg helt taus.

Men så kommer en ny merkelig oppdagelse for dagen. Den døde mannen fra hytta er slett ikke faren deres, men derimot en helt ukjent mann. Den riktige faren (han som holdt dem innesperret) er på frifot, og nå er han kommet for å hente Hannah.

En bok det var umulig å legge fra seg

En annerledes og fengende historie. Absolutt å anbefale!

En kvinne blir funnet påkjørt etter en anonym telefon til nødetatene, på ulykkesstedet finner de også kvinnens datter. Jenta forteller at kvinnen heter Lena, og at de har rømt fra en hytte i skogen, der de ble holdt fanget av far. Herfra blir historien lagvis avdekket, men marerittet er langt fra over.
Historien er en hjerteskjærende psykologisk thriller som handler om hvordan en person kan ødelegge så mange liv. Men den gir leserne håp underveis når vi hører hvilken kampvilje og kjærlighet som finnes i menneskene historien handler om.
Historien blir fortalt av fire upålitelige fortellerstemmer, noe som gjør boken vanskelig å legge fra seg.

Likte du boken "Harpiks" av Anne Riel vil du garantert like denne!

Litt pussig og annerledes krim, men jeg leste den nesten i ett strekk. Klarer ikke helt bli enig med meg selv om hva jeg synes, men den får en femmer.

En mor og hennes datter fraktes til sykehuset etter en ulykke. Det er bare moren som er skadet. Datteren, Hannah, blir tatt vare på av en sykepleier. Hannah forteller at de bor i en hytte i skogen. Det finnes også en yngre bror, og en far. For sykepleieren virker det som at de har blitt holdt fanget i hytta i en årrekke.

De er endelig fri fra fangenskap, men friheten er ikke som forventet, og det skal vise seg at faren langt fra er over.

En sidevender som får de små grå til jobbe overtid! Ingenting er som man først har trodd.

Ofte lønner det seg å ikke ha forventninger i det hele tatt, og det hjalp med denne!

Mye av det samme i det siste
I det siste har jeg vært lei av å lese psykologiske thrillere som har lignet mistenkelig mye på hverandre, spesielt etter at Gone Girl (Flink Pike) kom ut i 2012. En bok jeg syntes var oppsrytt. Men etter den tid, er det mange som har prøvd å etterligne den oppskriften, fordi de vet at det selger, istedet for å finne sin egen fortellerstemme. Noe som er dumt.

Romy Hausmanns debutthriller er ikke original eller sjokkerende, men hun har sin egen fortellerstemme. Handlingen i Elskede barn har en interessante vinklinger, spennende overlappinger, og skiftende perspektiv. Det er også en bok som er vrien å forklare uten å være redd for å avsløre noe, fordi den tar så mange vendinger.

En uvanlig familie
Mange husker vel leken; mor, far og barn fra barndommen? Boka er litt av det samme, bare for vokne. Mer kan jeg nesten ikke si, annet enn at en kvinne flykter fra en hytte. Etter seg har hun med en jente. Hun er Hannah og er tretten år, men hun ser yngre ut siden hun er så liten og spinkel. Kvinnen blir påkjørt under flukten. Hannah blir med til sykehuset, men hun slipper å vente alene. Mens moren hennes får behandling, blir Hannah tatt hånd om av en kvinnelig sykepleier. Mens Hannah tegner, prøver sykepleierenå fiske om situasjonen hjemme, og hvordan de kan kontakte faren hennes, eller andre pårørende. Det hun ikke vet, er at hun er i nærheten av en svært dyster sak, og Hannah forstår det ikke helt selv, hun heller.

Skjønner at dette kan virke diffust, men det bør man også være når det gjelder denne boka, for man vil jo ikke ødelegge spenningen for andre. Selv visste jeg ikke så mye om boka før jeg leste den selv. Hadde bare sett den overalt for den var svært synlig på kort tid. Ofte liker jeg ikke bestselgere, for synes ofte de har for mange overdrivelser. Så det er svært sjeldent jeg liker populære bøker, så det er overraskende at jeg likte denne.

Syntes ikke at overrasekelsene og vendingene var sjokkerende. Synes heller ikke det er det viktigste i en psykologisk thriller lenger. Det viktigste er at sjangeren kommer med handlinger som faktisk er spennenede og som øker leselysten. Det syntes jeg at denne gjorde fint. Leste ofte lenger enn det jeg hadde tenkt, fordi boka hadde så fin og jevn tempo hele veien. Det var også godt å lese en psykologisk thriller med spennende personligheter og karakterer som man faktisk brydde seg om. I det siste har jeg lest psykologiske thrillere der jeg har brydd meg nada om en person overlever eller dør. Denne thrilleren var mer menneskelig. Man blir engasjert fordi man bryr seg.

Romy Hausmann har skrevet en mørk, dyster og svært engasjerende thriller. Hun har også sin egen fortellerevne. Håper hun ikke gir seg som forfatter etter denne boka.

Fra min blogg: I Bokhylla

Dette er psykologisk thriller på sitt aller beste, den holdt meg virkelig på pinebenken. Slutten falt ikke i smak, ellers hadde den fått full score på terningen