Bokelskere.no

Må minne meg selv på at bøker som får mye omtale og gode kritikker ikke alltid stemmer. Langtekkelig og platt historie uten spenning.

Godt driv gjennom hele boka og en veldig overraskende slutt.
Jeg klarte ikke legge den fra meg.

En bok jeg har vært nysgjerrig på siden tittelen er noe spesiell.

Dette er en psykologisk krim som ble utgitt tidligere i år, og jeg ville vente til høsten med å lese den, for tenkte det ville skape rett atmosfære, for liker høsten bedre enn vinteren. Den er om Bjørk Isdahl som tidligere har jobbet for Kripos, men etter en hendelse har hun nå sin egen praksis og er terapeut. Hun er for tiden en leder for en gruppe menn som trenger sinnemestring.

Mareritt og håpløs situasjon
I det siste har hun vært plaget av mareritt som har en tendens til å gå igjen natt etter natt. Hun blir kontaktet av en tidligere klient som ønsker å møte henne. Bjørk går med på det, bare for å få Azora til å innse at hun ikke kan ringe henne mer. På det avtalte stedet, får Bjørk sjokk da Azora faller av et tak. Bjørk er den eneste som er sikker på at det ikke var selvmord, og politiet viser henne et bilde som tilhørte Azora og viser det til henne, med en beskjed bakpå om at hun vet om marerittene hennes. Hvordan kan Azora vite om det? Siden Bjørk blir sett på som mulig mistenkt senere siden hun befant seg på åstedet, er tiden knapp, og hun gjør sine egne undersøkelser i narkomiljøet, siden Azora selv var avhengig.

Selv bærer Bjørk på en hemmelighet og hun husker nesten ingenting fra sin egen barndom på grunn av traumer. Vil hun få mer svar hvis hun har rett i at Azora ikke tok sitt eget liv, og finne ut mer om henne?

Mot alle odds
Handlingen rammes inn av en tung dystherhet, med mange potensielle mistenkte, eller er det Bjørk som leter etter svar som ikke er der? Ble Azora egentlig drept? Hun får vite noe om seg selv, men er usikker på om hun vil klare den rollen. Det er spennende å lese om Bjørks undersøkelser i saken for å prøve å renvaske seg selv, og samtidig sliter hun en del privat. Det føles ut som livet rakner, men på en eller annen måte klarer hun å holde seg oppe. Forfatteren forklarer dette på en realistisk og spennende måte. Også når Bjørk prøver å komme i kontakt med folka i narkomiljøet som er et sjansespill.

Palladino beskriver godt desperasjonen og fortvilelsen Bjørk føler, og at hun også på en måte er alene i det hele, men samtidig er Bjørk noe slitsom og noen av partiene er noe langdryge, spesielt avslutnignen, som dessverre ble for forutsigbar og en smule tåpelig. Palladino fikk dog frem den kalde og nådeløse vinterstemnigen på en god og realistisk måte.

God begynnelse og spennende skildring om narkomiljøet, hvem kan man stole på og ikke, og om Bjørks fortid. Men det ble noe langdrygt og uengasjerende underveis.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse)

En bok det var vanskelig å legge fra seg. Leser gjerne mer krim fra forfatteren når det kommer!

Bjørk er terapeut, har jobbet med narkomane, men nå har hun bare en liten gruppe menn med sinnemestringsproblemer å ta seg av. Helt til hun får en telefon fra en tidligere klient. Bjørk har ikke tenkt på Azora på flere år, så hun stusser da hun ringer. Hun trygler Bjørk om hjelp, men Bjørk er avvisende. Gi dem lillefingeren, og de tar hele armen. Hun orker ikke å forholde seg til rusmisbrukere mer, men hun går allikevel med på å møte Azora, da hun nevner Bjørks mareritt. Mareritt ingen andre vet om.

Like etter at Bjørk ankommer det avtalte stedet, hopper Azora fra taket på bygningen, og havner nesten ved Bjørks føtter. Død som ei sild.

Da politiet oppsøker Bjørk noen dager senere, blir mysteriet enda mer intrikat. Det viser seg at Azora hadde et bilde av Bjørk på seg da hun hoppet.

Lettlest med psykologiske innslag, men synes den er litt rotete, og denne Bjørk er jeg litt usikker på…

Skriver billedlige godt, litt langt frem til avslutning.

Bjørk jobber som terapeut. Hun får en telefon fra en tidligere klient; Azora. Azora har flere ganger forsøkt å opprette kontakt, men Bjørk ønsker å holde avstand. Denne gangen er det noe i det Azora sier, som gjør at Bjørk likevel går med på et møte. Møtet blir ikke som hun har sett for seg. Azura kommer ramlende ned fra taket, og går i bakken. Selvmord, mener politiet. Bjørk kjøper ikke konklusjonen, og begynner å se nærmere på livet til Azora.

Historien er virkelig god, og plottet er bra, originalt og oppfinnsomt. Helt fantastisk at dette er forfatterens debutbok, og en bok jeg absolutt anbefaler! Noe gjorde likevel at jeg sitter med blandede følelser. Les hele omtalen under, og finn ut hvorfor.

Les hele omtalen her

Er du ute etter en bok som ikke går an å legge fra seg, så velg denne. Den som frykter snøen er en thriller som holder høyt tempo fra første til siste side. Hilde Palladino drar oss inn i det mørke miljøet i Oslos mer lugubre strøk, der alle virker å ha noe å skjule. Men akkurat i det du tror du aner hva som ligger under de dramatiske hendlsene, så snur alt. Bare å glede seg, dette er sommerens menst forrykende leseopplevelse!

Det er lett å forstå at det ble rift om denne boken blant forlagene. Allerede før utgivelse var Tyskland og Danmark raske med å melde sin interesse. Sverige er nå neste land som har latt seg begeistre.
Jeg har ingen vanskeligheter med å skjønne dette etter å ha lest boken ferdig. Her har vi en tydelig og gjenkjennbar fortellerstemme. Karakterene er fulle av krinkelkroker - akkurat slik de skal være - og miljøet er tungt uten å være tyngende. Sinnemestringsgruppen tilfører boken en ekstra dimensjon. Anbefales med trykk på alle bokstavene.

Jeg leste hele boken i ett. Jeg klarte ikke å legge den fra meg. Det tok én dag.
Den dagen var ikke bortkastet!

Vi trekkes rett inn i bokens kjerne fra første side og holdes fast der.
Den som frykter snøen er en krim som ligger tett på nervene våre.
Terapeuten Bjørk Isdahl blir dratt rett inn i et forrykende hendelsesforløp allerede fra innledningen, da hennes tidligere klient Azora tar selvmord. Vi som bor i Oslo vil kjenne igjen skyggesidene av byen.

Kapitlene er korte. Språket kjapt. Karakterene er tydelige, og trer fram mer og mer ettersom vi blir kjent med dem.

"Jeg vet hvorfor du har mareritt!"
Denne ene setningen fremstår nesten som en trussel i åpeningskapittelet og går som en rød tråd gjennom hele boken. Den er med på å drive handlingen framover sammen med karakterens utvikling. Glemte minner. Mørke hemmeligheter. Levd liv. Og under alt dette en faretruende advarsel som aldri helt slipper. taket. Selv ikke etter at du har lukket boken etter siste side.

H.S. Palladino er riktignok vårens debutant, men fremstår som en garvet krimforfatter. Hun tar oss gjennom boken ved å legge ut spor mot løsningen allerede ganske tidlig, og peker til og med åpenlyst på dem uten at det tar vekk noe av spenningen i boken. Tvert i mot.

Når avsløringen kommer som følge av de sporene vi har fått, er det fortsatt ikke helt over. Den siste avsløringen er overraskende, og Palladino holder oss i en spenningsklemme helt til siste punktum.