En lang og, etter hvert temmelig kompleks historie.
En døende manns hviskende ord pirrer Heloises nysgjerrighet. Sammen med Schæfer og diverse andre hjelpere graver hun i gamle kilder og arkiver for å finne svar. Utallige personer trekkes inn i historien og hun avdekker snart både løgner og bedrag som dekke for kanskje mer alvorlige saker. Det viser seg sakte men sikkert at den døende mannens ord skjuler mer grusomhet enn hva noen kunne tenke seg.
Til krim å være savner jeg likevel litt "klassisk" spenning. Det topper seg litt her og der, men stort sett er det mer helheten og nysgjerrigheten på hva som faktisk har hendt, som blir drivkraften. Det blir også svært mange navn å forholde seg til. Må innrømme at jeg til tider slet litt med å huske hvem som var hvem osv.
Hancock skriver godt men jeg nøyer meg med en firer denne gang..