Bokelskere.no

« ... og at vi ikke kunne si noe om det som lå utenfor erfaringen, det opphevet jo metafysikken og det tiltalte meg sterkt. Han kalte metafysikken falsk tenkning, som bare hadde det erfarte som som sitt anliggende. Jeg delte den motviljen,det handlet om den skepsisen jeg hadde følt mot det abstrakte, men aldri riktig formulert. Metafysikken forlater den konkrete virkligheten på to måter i følge Bogdanov – den første ved å anta at det eksisterer elementer som ikke finnes i erfaringen, for eksempel tingen-i-seg-selv, den andre at det eksisterer relasjoner som ikke er erfaringsbaserte, for eksempel det absolutte eller tidløse».

Altså, kjenner meg igjen! Mer Knausy, mer!

400 sider senere.

Faen Knaus, kan ikke du bare koke et egg?

Spøk til side, oppfølgeren til Morgenstjernen inneholder nok av den Knausgård en kan sette pris på til at det er leseverdig, men en må spørre seg, hvilken del av teksten skrev han på når han bestemte seg for at dette skulle bli fem bøker og ikke tre, eller en som det først var.

Er det når karakteren spiser egg til frokost over tre sider, eller de nærmest parodiske esseyene på de mange hundre sider. Kjenner jeg meg rett kommer jeg til å finne ut av det, uten at det garanterer meg økt livsmestring.

Synes historien til Syvert var flott, og samme med måten historiene ble koblet sammen til slutt. I andre halvdel av boka ble det for mye naturvitenskap og filosofi for min smak. Alt i alt - en veldig bra bok, men kommer ikke opp mot sekser’n jeg ga til Morgenstjernen.

Boken inneholder det meste - dagligdagse gjøremål, drøfting av filosofiske spørsmål, psykologi, biologi - i en herlig kombinasjon. Passer bra til pendling og bilturer!

Starter ut som en oppvekstroman, der skildringene er litt for omstendelige for min smak, men handlingen likevel fin og spennende nok til at jeg blir fanget av historien. I andre del er det noe som blir for fagteknisk for meg, sider jeg bare vil bli ferdige med for å komme videre i historien. Men jeg leser alt, og ender med å være glad for det, helheten binder boka sammen. Og håper jo på en tredje bok, som tar alt sammen et hakk videre.

Innsikt gir utsikt.

Hele verden og livet i seg selv fremstår som vanlig etter en Knausgårdbok i et ganske nytt og annerledes lys og perspektiv for meg.

Synes forøvrig denne burde være obligatorisk lesning for alle voksne mennesker.

Kan ikke si annet enn at jeg liker måten Knausgård skriver på. Boka har handling, men det er ikke handlingen som gjør meg mest fascinert. Knausgård skriver på en sånn måte at en bare blir dratt inn i historien, og blir der!

Ved endt lesning satt jeg igjen med en følelse av å ha gått glipp av noe vesentlig, så jeg leste noen avisanmeldelser, og forsto litt av hva denne tomme følelsen jeg satt med besto i.

Jeg innrømmer det med en gang: jeg skumleste deler av Syverts historie, og jeg hoppet over mange av sidene som inneholdt det jeg nesten vil kalle faglitteratur, som like gjerne kunne stått i et fagtidskrift.
Og til deg som forventer en fortsettelse av Morgenstjernen: dette er enda en bok om hva som skjer FØR stjerna kommer.
Etterhvert ble det ganske så spennende å finne ut av hvordan det gikk med Syvert, selv om det var litt langdrygt og fullt av hverdagslige detaljer i starten. Knausgård skriver godt og gjør noen fiffige grep med å flette sammen personer som har mer eller mindre med hverandre å gjøre, samt gjøre hopp i tida. Han kommer med en del små hint og frampek til det rare som skjer når stjerna kommer.
Tror nok at min endelige mening om boka avhenger av hvordan neste bok blir (for den kommer vel!?) og om den henter og samler trådene fra de to forrige bøkene.