Dette var et riktig spennende og, for meg, første litterære møte med Oman. Romanen gir leseren et fascinerende innblikk i så vel hverdag som fest, først og fremst i et lokalsamfunn – landsbyen al-Awafi – men også i andre deler av den arabiske verden. Handlingen kretser om en familie der de tre døtrene og deres ulike skjebner står i sentrum. Gjennom tilbakeblikk og landsbyboernes historier lærer leseren også noe om landets historie. Romanen er en dessuten en svært velskrevet (i hvert fall veloversatt – jeg kan ikke arabisk).
Som jeg skrev i et innlegg her på Bokelskere for en ukes tid siden, ble Jokha Alharthi tildelt Man Booker International prize for denne i år (2019), og jeg synes det er interessant at Alharthi er den første kvinnelige, omanske skjønnlitterære forfatteren som er oversatt til engelsk – og at det er første gang en arabisk bok har vunnet prisen.
Det blir en sterk femmer, dette.