Dette var et riktig spennende og, for meg, første litterære møte med Oman. Romanen gir leseren et fascinerende innblikk i så vel hverdag som fest, først og fremst i et lokalsamfunn – landsbyen al-Awafi – men også i andre deler av den arabiske verden. Handlingen kretser om en familie der de tre døtrene og deres ulike skjebner står i sentrum. Gjennom tilbakeblikk og landsbyboernes historier lærer leseren også noe om landets historie. Romanen er en dessuten en svært velskrevet (i hvert fall veloversatt – jeg kan ikke arabisk).

Som jeg skrev i et innlegg her på Bokelskere for en ukes tid siden, ble Jokha Alharthi tildelt Man Booker International prize for denne i år (2019), og jeg synes det er interessant at Alharthi er den første kvinnelige, omanske skjønnlitterære forfatteren som er oversatt til engelsk – og at det er første gang en arabisk bok har vunnet prisen.

Det blir en sterk femmer, dette.

Bookerprisen (engelsk navn: «Booker Prize for Fiction» og «Man Booker Prize») blir årlig utdelt til den beste romanen skrevet på engelsk og utgitt i Storbritannia (tidligere begrenset til innbyggere i Samveldet, Irland og Zimbabwe). Prisen ble innstiftet av bokhandlerkjeden Booker plc i 1968. For å bevare prisens eksklusivitet velger man ut jurymedlemmer blant kritikere, forfattere og akademikere. Siden 2002 har prisen også blitt omtalt som «Man Booker Prize» for å reflektere at prisen blir sponset av et investeringsselskap, Man Group plc.