Bokelskere.no

Det ble en treg start for meg, så tok romanen seg gradvis opp til en heller laber slutt. Jeg hadde i begynnelsen problemer med den allvitende synsvinkelen. Det ble bedre etterhvert. Det er også lenge siden jeg har blitt engasjert i personer som er så lite likandes eller rett ut sagt usympatiske. Mest spennende var det å lese om Marions liv, selv om jeg ble skuffet over vendingen det tok.

Korsveien
av Jonathan Franzen
I denne romanen er bakgrunnsramma hovedsakleg lagt til ein forstad i Chicago og til eit indianerreservat i Arizona på 1970-talet.
Hendingsforløpet er for det meste kronologisk, der me følger ein dysfunksjonell pastorfamilie. Kapitla og synsvinkelen veksler mellom den mislukka pastoren, den deprimerte kona hans, og dei fire barna, (ein opposisjonell vaksen son på universitet, ei populær dotter på 18, ein tenåringsson som slit med rus, og den yngste og litt ukompliserte 9åringen.) Men me får også nokre tilbakeblikk til mor og far sin oppvekst og ungdomstid.
Karakterane er svært detaljert omtalt, komplekse og i utvikling. Relasjonane og personane si indre reise er det sentrale i romanen.
Tonen er store delar trist, dyster og deprimerande. Men der er også glimt av lykke og håp.
Tempoet er sakte, med mykje detaljar og beskriving av det indre hos personane. I tilbakeblikka er tempoet høgare, og det skjer meir.
Språket er rikt, avansert, det dreier seg mykje om psykologien til hovudpersonane. Innimellom kan det óg nesten vera poetisk.
Romanen er lang, og det tek tid å lese, men det er meisterleg å skape så komplekse og realistiske personar og relasjonar. Stor litteratur!
(PS: denne omtalen er basert på konseptet «Lesersørvis», og appellfaktorene i det systemet, for å omtale ei bok. Her fokuserer ein meir på desse sidene ved boka og mindre på sjølve handlinga.)

Det er familien Hildebrandt som står i fokus. Stedet er Chicago, året er 1971. Patriarken, Russ, som også er pastor, har alltid vært glad i vakre kvinner. Kona, Marion, var vakker en gang, men etter fire barnefødsler, og år med hånden begravd i kakeboksen, er hun ikke attraktiv for Russ lenger. Russ sliter også med ungdommene i Korsveien; et sted der de møtes for å være sammen i regi av kirken. Russ preker for mye, og kollegaen ber om at han modererer seg for å holde på ungdommene. Sta som han er, blåser Russ en lang marsj i hva kollegaen mener, og det ender ikke bra for pastoren.
Eldstesønnen, Clem, er student, men han tar plutselig et valg som ryster familien.
Broren, Perry, har levd på skyggesiden med å selge dop til medelever. Nå vil han snu om på livet sitt, men å bli et såkalt godt menneske, er ikke så lett som han trodde.

Flere stemmer kommer til orde, noe som gjør sitt til at leseren får hele bildet. En skikkelig god bok om forhold av alle slag.

For meg er dette stor liiteratur på så mange måter. Fantastisk skrevet, medrivende historier, innsiktsfulle dybdebeskrivelser og fascinerende psykologi og emosjonelle reiser i en familie på seks personer. Fortalt gjennom fem av dem. En bok jeg ikke ville skulle ta slutt. Men det gjør den kanskje heller ikke ettersom dette skal være første bind i en trilogi.