«Klubben» av Matilda Gustavsson Er så forbanna velskrevet at jeg var fysisk kvalm etter at jeg hadde lest den ferdig.
Noe av det som fanget meg mest med boken er dens beskrivelser av at vi ofte opplever seksuelle overgrep sort-hvit, uskyldig eller skyldig, og hvorfor det er slik.
Tidligere når jeg og andre kvinner har snakket om seksuelle overgrep er det en gjenganger at man stort sett alltid gir seg selv skylden for at man satt seg selv i en forferdelig situasjon.
Fraser som «Det er jo min feil, det var jo jeg som drakk for mye», eller «Det var jo min skyld, jeg burde ikke oppholdt meg der på det tidspunktet» osv, er ikke fremmed for meg.
Dette er også fellestrekk i historiene til kvinnene som Gustavsson forteller om, og jeg klarer ikke la være å lure på hvorfor det er slik.
Hvorfor legger kvinnen nesten alltid alt av skyld på seg selv?
Boken lufter noen interessante teorier om hvordan kvinners seksualitet opp gjennom historien blir sett på som tilsmusset, løsaktig, ødelagt, osv hvis du skulle være uheldig å bli utsatt for noe sånt, og det derfor er lettere for oss å distansere oss fra selve hendelsen å ta på oss skylden for det som skjedde.
Forfatteren er journalist, og da avsløringene om Weinstein kom i 2017, begynte å se seg om i Sveriges kulturliv. Kunne noe lignende skje i lille, trygge Sverige? Det viste seg at det så absolutt kunne, og hadde skjedd. Et kjent navn dukket opp i flere sammenhenger, og etterhvert som Matilda fikk diverse kvinner i tale, viste det seg at Jean-Claude Arnaut hadde trakassert mange kvinner både verbalt og fysisk, og mange ganger under tvang med underliggende trusler. Det var tydeligvis en kjent sak i kretsen rundt ham, men ingen tok det seriøst nok. Selv kona hans så en annen vei.
Det hele startet med en reportasje som Matilda fikk Stora Journalistpriset for. Arnault hadde også tette bekjentskaper i Svenska Akademien, og avsløringene gjorde sitt til at han mistet en orden, og måtte sone en fengselsdom Grunnet dette ble ikke Nobelprisen i litteratur delt ut i 2018.
God, viktig og velskrevet sakprosa, som engasjerer og provoserer. Man blir målløs av hvordan enkelte tror det er greit å oppføre seg.