En raritet av en bok om fangen William Gould som sitter fanget i en straffekoloni og er satt til å male fisker. Stedet er fullt av vold og grusomheter med en rekke snåle figurer.
Boka er ujevn med passasjer som skummes, før det så tar seg opp med spenning. I tillegg blir det mange personer å forholde seg til, og når slutten kommer sitter man igjen som et spørsmålstegn.
En historie for spesielt interesserte.
Jeg er ikke sikker på hva denne egentlig handler om, hvor den bærer , eller hvorfor og hvordan forfatteren skrev denne, men det den er f*nden så fin!
Som om Mørkets Hjerte skulle blitt gjenfortalt av elskovsbarnet til Edgar Allan Poe og PG Wodehouse, høy på opium og absint, finfiltrert gjennom boksidene til Moby Dick.