Bokelskere.no

Har så langt bare lest første bok - som ga mersmak så vil følge opp med å lese de neste.

Denne omtalen er subjektiv, pluss at eg ikkje klarte å lese ut boka. Eg hugsar skildringane var gode, og at det var interessant å lese om eit Norge slik det var før, med uframkomelege bygder og store skogar. Eg slutta å lese på grunn av den tragiske kjærleikshistoria, der to menn ville ha same kvinna. Det vart for opprivande for meg, og tok alfor mykje fokus.

Dette var ingen stor opplevelse. Oppskrytt. Forsåvidt kostelig i seg selv å få en historie fra tidlig forrige århundre skrevet ut og jeg lærte litt historie bla om norske stavkirker. Men forøvrig ganske banal bok. Enkelt språk, forutsigbar historie. Når ikke sine kolleger, islandske kollega jon kalman stefansson eller Mikael Niemi til knærne i denne sjangeren. Jeg kommer ikke til å lese resten av «serien».

Elsket denne boken av Lars Mytting. Han kan virkelig trylle med ord. Det er forresten ikke bare trylling, han kan virkelig sin historie også. Det er nesten så man tror at dette må være en faktabok, ikke en roman. Anbefales på det sterkeste. Hør den som lydbok! Lars Mytting leser selv på sin herlige dialekt. Elsket det!

Denne boka gledet jeg meg til. Høye terningkast og forlokkende omtaler overalt. Første del av boka var engasjerende, spennende og lesingen gikk av seg selv. Så, midtveis, må jeg si at det flatet ut. Skildringene om kirken og prosessen rundt Gunthers prosjekt fikk meg til å ville legge den fra meg. Jeg fortsatte. Periodevis kommer det noen topper med engasjerende lesing, men det er lange drag mellom dem dessverre. Som en annen bokelsker har skrevet om den; spenningen og interessen drar seg til mot slutten, men da er det for sent.

En flott og mystisk historie som virkelig tar leseren med på en reise til 1800-tallets bygdenorge. Beskrivelsen av dette samfunnet, og hendelsene i det er beskrevet på en altomfattende, men ikke prangende måte, og skillet mellom fakta og fiksjon er syltynn. Selv om historiens røde tråd i seg selv ikke er så superfengende, klarer forfatteren gjennom språk og sidefortelliånger å fenge leseren hele veien gjennom boken. Flott bok!

Denne er så bra at jeg leser den på nytt nå, før jeg skal lese Hekneveven. Like bra denne gangen, kanskje til og med bedre.

Jeg var overbegeistret da jeg leste "Tollak til Ingeborg" av Tore Renberg og er ikke akkurat mindre begeistret over "Søsterklokkene"!!! De 443 sidene kunne godt vært dobbelt så mangge! Dette er ren fortellerkunst som smyger seg inn i alle celler i kroppen og hadde jeg kunnet hadde jeg lest boka i ett jafs!

Jeg har latt denne ligge, den kom ut i 2018 og jeg vet ikke helt hvorfor jeg ikke har lest den, den har bare ikke vært på lista mi. Så kom jeg over en artikkel om "Hekneveven", som er oppfølgeren til denne, i siste nummer av "Norsk husflid" og ble nysgjerrig og fant ut at jeg måtte lese "Søsterklokkene" først og jeg var solgt fra første side... Det er alltid like fantastisk når man finner en bok som denne, som gjør at man på en og samme tid vil lese den ferdig NÅ, men også legge den litt til side, drøye litt, vente litt med å fortsette, slik at man kan kose seg med den og nyte den lenge. Jeg kjøper svært, svært sjeldent romaner, men denne kan jeg tenke meg å ha i bokhylla mi.

Oh yes! Dette er bra greier. Kjærlighet, svik, sjalusi, mytologi, død og ambisjoner plassert i nær norsk historie, og mikset sammen med Lars Myttings stødige hånd, og med hans lett gjenkjennelige bildespråk.

Det er akkurat som mange av de bøkene som jeg husker fra da jeg var barn. Her var det plass til selv å fabulere og grunne. Jeg har allerede lastet ned Hekneveven og gleder meg til den.