Eg las ut boka i løpet av ein dag, så derfor gjev eg terningkast 6. Tidvis kjende eg meg sjølv att i Tollak, uten å gå meir inn på detaljane. Boka får godt fram nokre menneskeskjebner og korleis det er vanskeleg å kome unna den ein er, eller har blitt. Truverdig, sårt, vakkert. God nynorsk.
Bokomslag:
Dei kallar han Tollak til Ingeborg. Den gamle stabukken som bur oppe ved sagplassen. Alle veit at han har gjort ting på sin eigen måte. Alle veit kva han gjorde med dei gutane. Alle veit at ungane hans ikke kjem heim så ofte. Alle veit han tok til seg han dei kalla Oddotosken. Og alle hugsar den gode kona hans, Ingeborg. Men det er noko folk ikkje veit.
Det er på tide å fortelje.
Det er skrevet så mye flott om denne boken, og godt er det, for det fortjener historien og Renberg virkelig.
Det gjør det også vanskelig å si noe om den uten å repetere noen. Men jeg må liksom si noe, for fortellingen er så intens og ærlig og blir sittende i kroppen lenge etter at boken er fullført.
Jeg vil si at romanen i hovedsak handler om hvor utfordrende, vanskelig og umulig kjærlighet kan være for noen. Jeg får følelsen av at Tollak er full av den, men at han ikke evner å bruke de rette ordene eller handlingene eller andre deler av kjærlighetens språk for å vise den. Istedenfor kanaliseres følelsene ut i irritasjon, aggresjon, frustrasjon og antagelig en stor porsjon skam. Mannen har stor rettferdighetssans og liten selvinnsikt og blir kun elsket av Ingeborg. Boken får tydelig fram at alle personligheter har en tålegrense, tror faktisk alle hovedkarakterene i boken når grensen for hva en kan/bør tåle, de tar valg, med og uten hell, bevisst eller ubevist og det får ulike konsekvenser.
Jeg leser denne romanen som en forsvarstale for de stakkars misforståtte menn, som i «vanvare» dreper sin samboer. Jeg vil si at dette kan leses som spekulativt , og er overrasket over alle godord Tollak til Ingeborg har høstet. Den er språklig god nok til å fenge, lett å lese og forstå, men innholdsmessig er dette kjedelig, og kanskje direkte upassende. Mennesket må kunne portretteres uten slike spekulative grep.
Sterk og svart historie. Godt skrive. Flott språk.
Jeg har sansen for måten boka bygger opp til et klimaks. Selv om det langt på vei er ei bok om en mimrende mann, er det fremdeles en klar fremgang i boka. Til og med cliffhangers. Jeg synes ellers karakteren Tollak var fin/fæl på måten han skulle være fin/fæl, men det var ikke alltid jeg lot meg overbevise helt av hans refleksjoner. (Men det er ingen stor ripe i margen, altså.)
Strålende bok!
Den går rett inn blant mine "favoritter".
Få ord og korte setninger. Men, du verden som hvert ord og hver setning veier. En gripende fortelling fra "bygda" om stabeisen og einstøingen Tollak. Han er en lukket, stri person og nærmest avhengig av sin høyt elskede kone Ingeborg som med sitt lyse sinn og utadvendte vesen gjør hverdagene levelig. I hvert fall for familien.
Som ofte er kan gamle løgner være tunge å bære.
Og tidens tann vil gjerne ha sannhetene fram, uansett hvor grufull den måtte være.
Må leses!
Utrolig sterk og drivende fortelling om en uhelbredelig grinebiter. Hver gang du tror det ikke kan bli verre, blir det nettopp det. Jeg sitter likevel igjen med en følelse av meningsløshet – hva vil egentlig Renberg med denne fortellingen? Så sekseren glipper for min del, men det er likevel en bok jeg kan anbefale på det sterkeste.