Uff nei. Et godt plot som blir fullstendig ødelagt av at forfatteren undervurderer leseren. Språket er barnslig og alt overforklares. Hovedpersonen skal være en smart, ung mann, men har usedvanlig tungt for det. Jeg mener, når du finner to triangelsmykker og i ett sett hører om en sekskantet stjerne, så tar det da ikke 200 sider å skjønne at det er den du får ved å sette sammen trianglene?? Og det er bare ett eksempel. Ikke synes jeg det fungerer med hovedpersonens faktabokser i teksten, heller. De skal liksom være til en skoleoppgave han må skrive for å få være med moren til Italia, men siden han reiser hjem igjen nesten med det samme, er det kanskje litt spesielt at han fortsetter med oppgaven? Jaja. Veldig glad i Egelands bøker for voksne i denne genren, men dette ble bare dumt. Dessverre.
