Viser 1 til 3 av 3 omtaler
Jeg hadde ikke lest om romanen Pariseren av Isabella Hammad før Pelikanen Forlag reklamerte for den på Facebook i høst. Boken ble utgitt i 2019, og på norsk i 2020. En god roman som har tatt meg over en måned å lese. Skal du lese en interessant anmeldelse av romanen, anbefaler jeg denne fra 2020 her på NRK.no:
En mursteinsroman fra Palestina.
Ikke bare er boka på nærmere 600 sider, men forlaget har som særskilt varsel sørget for et mursteinsrødt omslag. Dette er en historisk roman som gir et leseverdig innblikk i uvante personligheter og spennende begivenheter. Den er også til tider langdryg og ufordrer leserens tålmodighet.
Konteksten er Frankrike og Palestina 1914-36. Under 1. verdenskrig har de allierte, spesielt britene, oppmuntret arabernes frihetskamp mot tyrkisk-ottomansk herredømme. Men når krigen er vunnet, skuffer franskmennene og britene sine allierte med å sikre seg politisk og militær kontroll over områdene Tyrkia må gi fra seg. Palestina blir et mandatområde under Folkeforbundet styrt av Storbritannia.
Med økonomisk støtte fra sin far har hovedpersonen Midhat studert flere år i Frankrike. Han er sterkt påvirket av fransk tenkesett, men har også deltatt i en krets aktivister som arbeider for arabisk uavhengighet i Midt-Østen. Men når han kommer hjem til Nablus velger han likevel - etter sterkt påtrykk - å gå inn i farens forretning og gifte seg med en lokal jente, Fatima, fra en fornem familie.
Men Midhat kunne ha valgt annerledes. Hans pariservenn Hani fortsetter sitt politiske engasjement, først i Syria, seinere Irak og Palestina. Når han gifter seg med en svært ung slektning, sender han henne straks på skole. Mens Midhats Fatima blir hjemmeværende husmor, blir Sahar poltisk aktivist i likhet med sin mann. Mens Palestina på 1930-tallet går inn i en periode preget av opprør mot britene, står Midhat utenfor - fanget av sine egne personlige problemer.
Romanen omfatter et stort persongalleri, menn og kvinner. Likevel er det bare innimellom at historien fortelles fra et kvinneperspektiv. Oversettelsen til Pål A. Aasen flyter bra, avbrutt av talemåter på arabisk og fransk. Her må en ta Google oversetter til hjelp. En tidstavle bak i boka gir en nyttig oversikt over de viktigste historiske begivenhetene.
Midhat Kamal er eldste sønn av en suksessrik tekstilhandler fra Nablus. I 1914 reiser han til Frankrike for å studere medisin. I Montpellier får han losji hos professor Molineu, og datteren Jeannette. Europa er i krig, men er likevel så annerledes enn Palestina. Kvinner er spesielt mye friere enn hva Midhat er vant til, og det tar tid å venne seg til den nye livsstilen. Midhat forelsker seg hodestups, men flykter likevel til Paris, hvor han studerer historie og filosofi. Tilbake i hjemlandet, synes han alt er så tradisjonelt, og han lengter tilbake til Europa, men faren forbyr ham å reise.
Palestina har nå britisk styre, og hele landet syder av indre spenninger. Det handler om å bli selvstendig, noe som ikke blir særlig enkelt.
Boken er inspirert av forfatterens palestinske familie.
Veldig interessant og lærerik. Ikke direkte lettlest, men verdt å få med seg.
Sist sett
