Ein romantikar som meg liker å lese ei Kristin Harmel-bok i ny og ne.
Kristin Harmel skriv godt og medrivande, har gode historier, og alltid ei fin kjærleikshistorie med. Eg veit med andre ord litt om kva eg får, og det er akkurat derfor eg plukkar med ei bok av henne frå tid til anna.
I Boken med glemte navn frå 2021 er mesteparten av handlinga lagt til Frankrike under andre verdskrigen, og hovudpersonen Eva, ei jødisk ung kvinne rømmer frå Paris akkurat i tide til ikkje å bli arrestert og sendt til Auschwitz i 1942. Ho arbeider med å forfalske identitetspapir, og reddar på den måten fleire engelske flygarar og mange franske barn og motstandsfolk. Harmel er nøye med researchen, og det historiske bakteppet er derfor truverdig. Eg let meg rive med som forventa, og denne gongen såpass mykje at eg let meg røre til tårer på siste side. Då har forfattaren gjeve meg det eg ville ha og meir meir til, og eg kan anbefale boka til andre romantikarar der ute.
Denne boka dro meg inn omtrent fra første side, og jeg gråt på slutten. Det er ikke ofte! Sterk fortelling som egentlig ikke har noen topper eller dalbunner, men som er jevn og godt skrevet. Jeg får et sterkt forhold til alle personene, og klarer til en viss grad å leve meg inn i hvordan det må ha vært. Nydelig!
Terningkast 6 og favorittbok!
En fengende og vakker historie fra krigens dager. Den holdt til terningkast seks.
Denne boka er det den ser ut som: En følelsesladet fortelling med mye dramatikk, og noen får hverandre til slutt.
Liker du bøker der coveret er bilde av en dame med paraply, sykkel eller lignende, liker du sikkert denne, også. Liker du det ikke, er sjansen stor for at du enten blir irritert, eller at du f.eks lager en liten konkurranse med deg selv for å se om du klarer å gjette hva som skjer i neste kapittel.
Fin! Koste meg godt med denne, lettskrevet og varm, koselig og spennende - om alt er historisk korrekt vet jeg ikke, men det spiller ingen rolle - boka fenget meg så det holdt!