Bokelskere.no

Boka er en autentisk skildring av en italiensk familie gjennom store deler av 1900-tallet. Forfatteren vokste opp i Torino som den yngste av 5 barn (tre brødre og én søster). Det er en livlig familie med mye høylytt krangel, men bare på overflaten.

Sentralt i familien står faren, en dominerende hissigpropp. Han er universitetsprofessor i biologi. Han er halvt jødisk, noe som gjør det vanskelig for familien under Mussolini og det fascistiske styret i landet og senere nazismen.t. Mens faren turer fram med hyppige raseriutbrudd, er moren langt lysere til sinns For faren kan det virke som om den eneste av barna som duger til noe er eldstesønnen Gino. Kanskje nettopp fordi han går i farens fotspor og fordi han deler farens hobby, strabasiøse fjellturer, noe som de andre familiemedlemmene setter mindre pris på. Men det er ikke bare familien som skildres i boka. Her er det et stort persongalleri, med onkler, tanter, venner og politisk allierte.

Boka er underholdende med mye humor, men gir også rom for et stille alvor, bår det gjelder skildringen av familiens vanskelige politiske situasjon. Noen av dem flykter landet under krigen, andre havner i fangenskap. Forfatterens ektemann, Leone Ginzburg, er jøde. Han blir arrestert av tysk politi og torturert til døde.

Selv om handlingen strekker seg over et langt tidsrom, fortelles det hele sammenhengende, uten kapittelinndeling. Dette er gjort kanskje for å understreke at slik er livet, de ulike hendelsene glir inn i hverandre, uten stopp. Likevel er kronologien klar. Den omfatter tiden før 1. verdenskrig, selve krigen og til slutt etterkrigstiden.

Et veldig bra bilde fra en italiensk familie før og etter 20-årene verdenskrig.

Erindringsbok, selviografi, der forfatteren ser tilbake på sin egen familie, på godt og vondt, med humor og varme. Og alvor.
Familiens indre liv, med høylydt kaos, og politiske motsetninger i fascismens Italia.
Det var som om at jeg hørte stemmene til de mange personene mens jeg leste.

Boken kom ut i 1963, og foreligger i år i norsk oversettelse. Den er forfatterens fortelling om å vokse opp i Torino, med en heller uortodoks familie, sett med norske øyne. De 5 barna har to veldig forskjellige foreldre. Moren er evig optimist, ganske lat, og hater fjellturer. Faren er negativ til så og si alt og alle, men elsker fjellet. Fra tidlig alder blir barna dratt med på utmattende turer både sommer og vinter.
Utenfor husets fire vegger, rår fascismen og nazismen. Foreldrene er anti-fascister, og huset fylles jevnlig opp med venner og familie, og politikk er et evig tema. Det hele er høylydt uansett hva som diskuteres - alt fra navn på barnebarn til skolegang og Mussolini og Hitler. Til tross for den mørke og usikre tiden de lever i, er boken full av humor.

For oss i det noe stivbeinte Norge, er det ganske eksotisk, men også utmattende å lese om en familie som er vår totale motsetning. Voldsomme krangler, blåser over på kort tid der, mens jeg ser for meg at her på berget, hadde det hele munnet ut i evig uvennskap. Den despotiske faren er vanskelig å sympatisere med, likeledes moren som virker noe overfladisk. Allikevel er det en interessant og god leseropplevelse, selv om jeg ramlet av litt med alle navnene mot slutten.

En familiebiografi