En pensjonert hjertekirurg kommer med sine betraktninger om livet som har vært og dagene som går. Betraktningene om personer i boken og samfunnet får meg til ofte til å le høyt. Det er ikke vanskelig å se for seg hovedpersonen, og tenke at kanskje dette vil være hverdagen når en blir riktig gammel og livet nærmer seg slutten.
Birgitte Solheim, hovudpersonen i Kjersti Anfinnsens roman "De siste kjærtegn", er den kvinnelege utgåva av Kjell Askildsens Thomas F. I alle fall minner ho meg om han, både i alder og i det noko bitre og ironiske synet sitt på livet og menneska rundt henne.
Romanen er bygd opp av ei rekkje små kapittel, mange av dei på under ei side. Her fortel Birgitte Solheim om livet sitt, om kva ho gjer og ikkje gjer, kva ho tenkjer på, og korleis ho forheld seg til folk rundt seg. Sjølv om dei passar som kapittel i romanen, kan fleire av dei også lesast for seg, som små betraktningar over livet og samfunnet.
I motsetnad til Thomas F., som held distansen til andre menneske, og tilsynelatande ikkje ønsker å endre seg (om eg hugsar "Thomas Fs nedtegnelser til allmennheten" rett - det er over 20 år sidan eg las den), ønsker Birgitte Solheim ei endring i livet sitt, innrømmer ho etterkvart.
Anbefaler denne romanen, som gjev både innsikt og håp, og som er kort og lettlesen.
Veldig fin, liten roman med godt språk. Den eldre kvinna Birgitte er sjølvironisk og vil halde distanse til andre, men så møter ho Javier..
Til tider humoristisk også. Denne likte eg kjempegodt, meir av Anfinnsen!
Hovedpersonen i "De siste kjærtegn" av Kjersti Anfinnsen handler ikke om et lykkelig menneske. Likevel må hun utenifra sees som en vellykket dame med en flott karriere som hjertekirurg. Gjennom livet har hun ofret alt for karrieren sin og når vi møter henne så er karrieren for lengst over. Hun er en eldre dame som bor alene i sin leilighet i Paris. Hun har et anstrengt forhold til sin søster som bor i Norge, og selv om hun selv sier at hun lengter etter en forsoning med søsteren, så opplever hun søsteren som brysom. Hun lengter etter en mann og skriver med en på nettet. Hun gir oss også et tilbakeblikk på hennes forhold til menn gjennom livet. Dette er ingen munter historie, likevel har den en del humor i seg. Boka er en roman, men som leser opplever man ganske mange av de små kapitlene som små avsluttede historier. Anbefales 😊
Kjersti Anfinnsen "Det siste kjærtegn
Birgitte Solheim har blitt så gammel at de fleste av vennene er døde. Ensom og skrøpelig tilbringer hun det meste av tiden sin i leiligheten i Paris, hvor hun er fanget av kroppslig forfall og minner fra et langt liv. Hun har hatt en krevende karriere som hjertekirurg i et mannsdominert miljø, og har aldri prioritert å skaffe seg en famillie. Nå forsøker Birgitte å forsones med livet sitt, mens hun tar sine siste blikk på menneskene og verden. Til tross for sin livsvisdom og sine erfaringer, gir hun ikke opp å realisere drømmen om kjærligheten.
<<de kjærtegn="" siste="">> er en øm, bitter og overraskende morsom roman om å se tilbake på livet, om tilværelsens ensomhet og om å søke kjærligheten og kanskje finne den.
En fin roman om det å bli gammel og ensom og gi opp håpet om kjærligheten. Forfatteren klarer fint å sette seg inn i Birgittes situasjon. Boka er velskrevet og go . Enkel å lese å får deg til å tenkte litt etter hvordan er å bli gammel. Ei bok jeg anbefaler videre .Ei lita perle av ei bok. Dette er en forfatter jeg gjerne leser mer av</de>