Bokelskere.no

Boken forteller historien om seks generasjoner som tar hånd om mennesker som er døde. Gjennom disse generasjonene formidler Uthaug hvordan forholdet til døden har endret seg gjennom tidene, herunder hvordan døde mennesker blir behandlet. Underholdningsverdien ligger i beskrivelsen av bokens hovedkarakterer og deres familier. Hovedpersonene kan beskrives som en smule eksentriske. Temaet til tross - dette er stor humor selv om den er mørk.

Original roman men tankevekkende og fin, til tross for de spesielle karakterene

Ikke mange forfattere skriver så bra om emner som er så tabu! Helt fantastisk, spør du meg. Man må kanskje like at det er litt «on the dark side», men jeg vil uansett anbefale denne og «Der det finst fuglar»! Denne forfatteren skal jeg virkelig følge videre.

Maren Uthaug er ein fasinerande forfattar. Tonene i dei to siste romanene hennar er verkeleg spesiell. Med letthet og galgenhumor skildrar ho triste skjebner på ein underhaldende og tilgjengeleg måte. Vel verdt å lese, dog ikkje for sarte sjeler. (Denne sarte sjelen måtte ta to lange pauser mellom lesinga)

Helt siden 1800-tallet, har familien vært begravelsesagenter, selv om det ble kalt noe annet opp gjennom årene. Eldste sønn kalles alltid Christian, men historiens forteller er unntaket; han heter Nicolas. Moren hadde en uoverenskomst med sin far, og nektet å kalle sønnen Christian.
Det hele startet altså med at danske Christian 1. havnet på en stillehavsøy, Tikopia. Øya var liten, og hadde kun plass til 989 mennesker i følge høvdingen. Christian forelsker seg i Konkylie, og de får Christian 2. Ni år etter får han en søster, men hun fødes uten tillatelse. Dermed tar storebroren ansvar, og forlater øya så søsteren kan leve. Han havner i Rotterdam, og flere år senere reiser han og venninnen Femke til København der Christian 1. stammer fra. Dette skal vise seg å være et lykketreff, for København ligger langt etter resten av Europa når det gjelder hygiene og kloakk. Folk dør som fluer, og Christian 2. slår seg opp som begravelsesagent. Han hadde erfaring med de døde fra barndoms-øya sammen med faren, og dette blir yrket til den førstefødte i hver generasjon.
Nicolas oppdaget at han elsker de døde mer enn normalt da han kom i puberteten. Han skjønner instinktivt at det er galt, og som voksen valgte han nøye ut hvilke døde han kom i kontakt med. Hemmeligheten måtte for all del ikke komme ut.
En herlig, burlesk, underholdende, og annerledes slektshistorie.