Slutten på historien heter denne siste boka i en serie på ti, og det er like greit.
Serien begynte fantastisk med boka brobygger. De neste bøkene var også veldig bra, så ble det mye dårlig, og kulminerte med denne siste boka som bar både kjedelig og langdryg. Den begynte forsåvidt ok, og lovende men så ble det bare kjedeligere og kjedeligere.
Som helhet en imponerende, velskrevet og spennende serie i ti bind. Alle de fem første bøkene var strålende. 50-tallsboka var en liten nedtur. 1968 og 70-tallsboka var klare oppturer. De to siste har vært svakere igjen, uten å være dårlige. Denne siste boka blir, i likhet med den niende, litt drøvtyggende. En irriterende detalj er at Horst Mahler fortsetter å være en venstreorientert venn av Eric mens han i virkeligheten beveget seg mot det ekstreme høyre og ble antisemitt og holocaustfornekter og sågar medlem i et tysk neo-nazi-parti.
Så konklusjonen blir at dersom du har lest de ni første må du selvfølgelig også lese denne siste. Har du ikke lest de ni første, så begynn med å lese Brobyggerne.
Jan Guillou. Slutten på historien.
Begynnelsen på denne historien, Brobyggerne, fikk jeg bakoversveis av, og bestemte meg for å følge denne serien over vårt århundrede, som nå er avsluttet med denne 10. boka.
Det har vært litt opp og ned, men veldig mye er veldig bra. Denne boka også er både spennende og fengende, men det ble i denne som i forrige litt mye advokatpreik. Ikke unaturlig da hovedpersonen onen her er nettopp advokat, men da synes jeg han i det minst kunne dreid litt på sakene. Å fokusere så mye på mulige justismord i sexrelaterte saker mot barn, er ikke spennende.
Ellers synes jeg det har vært bra.