Viser 11 til 17 av 17 omtaler
Denne var fryktelig treig i starten, men verdt det til slutt.
Søt, koselig, morsom, trist og litt opprørsk om Vilma, 35 år, som bor alene i huset etter grandtante Ruth. Vilmas mor døde for 31 år siden og Vilmas far forlot dem da Vilma var liten. Har Vilma alltid trodd. Men en dag står presten og Robert på døra og kan fortelle at hennes far døde på flyet på vei til Norge og etterlot seg en bunke brev til henne. Og dermed blir alt snudd opp ned og livet blir aldri mer som det var. Og godt er kanskje det?
En bok som har vært svært synlig før jul og i jula. Det var ikke derfor jeg ville lese den, men noen ganger trenger man lett underholdning, Tre menn til Vilma var alt annet enn lett bok å komme seg gjennom.
For monotont i lengden
Brukte unødvendig lang tid på den siden den er på over fire hundre sider. Kunne godt ha blitt forkortet med to hundre sider, for å stramme den opp og gitt den mer tempo. Tempo er ikke alt, men dette ble vel langdrygt. Humor er også et sjansespill. Enten liker man den type humor eller ikke. Hvorfor mange har falt pladask over boka, skjønner jeg godt. Men selv klarte jeg ikke helt å leve meg inn i historien. Derfor ble dette tung underholding for min del. Litt morsomt at hun heter Vilma. For da tenker jeg på hun i Flintstones, bare at hun skriver fornavnet med W.
Boka skal ha ros for å ta opp et aktuelt tema uten å overdrive, nemlig om ensomhet. Et gjentakende tema i media i de siste årene. Men det blir tatt opp i denne boka på en harmløst og realistisk måte, i hvert fall nesten. Hovedpersonen Vilma er ensom. Hun har arvet et hus av en slektning og har huset for seg selv. De få gangene hun er sosial, er gjennom jobben som musikklærer. Da hun får vite hvor dødelig ensomhet kan være, har hun på en måte et ønske å gjøre noe med det, men hun kjenner ikke mange, og har ingen nære kontakter. Hun snakker med en kvinne hun jobber med, men er de egentlig venner, eller bare bekjente? Så hun er en dame som holder mye for seg selv. En dag får hun uventet besøk. Det er presten som kommer sammen med en annen mann. Den andre mannen er patolog. Han vil spørre Vilma om hun ønsker å se faren sin for siste gang? Samtidig har de en del brev de vil gi henne, som også er fra faren hennes, som døde nylig. Vilma har aldri kjent faren sin. Vil hun bry seg om å lese dem og kommer denne hendelsen, og brevene gjøre en endring på livet hennes, eller vil alt bli det samme som før?
Stor interesse for filmatisering
Tre menn til Vilma har ikke bare vekket popularitet blant lesere, men også hos filmskapere. Som sagt, skjønner jeg godt hvorfor denne falt i god jord for mange, men selv strevde jeg med å bli engasjert, og i det hele tatt leve meg inn i historien. Likte noe av humoren. Det tok bare tid før de godbitene kom, og ofte føltes humoren noe anstrengt. Likte heller ikke spesielt godt en del av forklaringene i parentes. Det var ikke helt nødvendig.
Det jeg likte minst med boka var brevene faren gir henne. Vi også får lese dem, og de handler om hvordan han møtte moren hennes, og kjærligheten som oppstår. Det er en fin tanke, men jeg likte bedre å lese om Vilma og om hennes liv her og nå fremfor innholdet i brevene fra faren hennes.
Boka sammenlignes med Love Actually og Elling. Så ikke helt likheten i noen av dem, og det er heller ikke så viktig. Jeg prøvde og ville gjerne like denne boka, ikke bare fordi den er populær. Ofte liker jeg ikke populære bøker, men noen av karakterene var lett å like og noen hendelser var småmorsomme, men selve handlingen nådde ikke helt opp for min del.
Fra min blogg: I Bokhylla
For en herlig sjarmbombe av en bok. Den hadde både humor og sårhet. Jeg elsket denne.
Overraskende vittig. Tok meg sjøl i å le høyt flere ganger. Samtidig en god historie som spiller på mange strenger.
Vilma jobber på kulturskolen og lærer barn og spille piano. En dag ringer det på døra, og utenfor står en prest og forteller at faren hennes dessverre er død. Vilma har jo ingen far... som hun visste om iallefall. I tillegg til presten kommer hun også i kontakt med Robert. Robert har forøvrig en diagnose som fører til noen rare og humoristiske situasjoner.
Jeg likte denne boka veldig godt. I starten synes jeg at den var litt rar, men så tok den seg opp. Vilma er riktignok ikke helt "A4", men hun er en flott dame som løser de fleste utfordringer på en fin måte.
Sist sett
