Jeg lot meg friste til å lese boken siden den har fått litt blest i forbindelse med filmatisering, men ble veldig skuffet. Synes hverken den var vittig eller god.
På bokomslaget er Tre menn til Vilma omtalt som Årets juleroman. Romanen av Gudrun Skretting ble utgitt i 2020. Årsaken til at jeg har lest den nå, er at jeg så reklame for filmen Tre menn til Vilma som er basert på boken. Filmen kommer på kino 8. november 2024. Selv om det ikke var «riktig» årstid å lese boken nå, synes jeg det var en varm og morsom roman.
En sjarmernede roman, full av vittigheter krydret med livets alvor. Noen ganger kunne man ta seg i å lure på hvor romanens historie skulle ta veien - men den var full av herlige overraskelser- der man trodde den skulle bli forutsigbar. Det som kanskje føltes noe langdrygt, var Farens brev til Vilma, som kom med jevne mellomrom, som vi lesere også måtte ta del i - og de kunne bli noe monotone og repetitiv. Dette er en roman som har tronet de siste julene - men den lot seg fint lese i april også. Herlig lesing. Anbefales.
Et mesterverk! At denne kan ha fått noe mindre enn terninkast 6 forstår jeg ikke. Hva er det da som mangler liksom? Boka har ikke et eneste dødpunkt, den tar opp alvorlige temaer som ensomhet og psykisk helse på rørende vis samtidig som boka er fantastisk morsom! Jeg brøt ut i spontan latter flere ganger, for så i neste øykeblikk bli veldig rørt. Nei, dette her går rett inn på topp 10-lista mi når det kommer til romaner. Vi snakker verdenstoppen! :-) Det jobbes med å lage film av den også - som etter sigende skal være klar til julen 2024. Håper bare de caster de rette skuespillerne, for da må det bare bli en braksuksess! Jeg gleder meg. :-)
Her ser jeg det varierer voldsomt på sterningkast i Bokelskere.
Jeg er ikke overrasket.
Gode elementer i boka.
Ganske velskrevet.
Ensomhet som blir satt plaster på av små geniale barn pluss..
(Den kommer seg faktisk litt etterhvert.)
Lettlest, annerledes/rar og vakker. Koste meg med boka.
Dette er en sjanger jeg vanligvis ikke blir trukket mot, men jeg valgte boka fordi forfatteren har skrevet de hylende morsomme barnebøkene om Anton Albertsen og jeg liker fortellerstemmen hennes. Det var et gledelig gjensyn med denne fortellerstemmen, og boka hadde mange morsomme formuleringer og språklige vrier jeg både frydet meg over og lo av. Den hadde også flere partier jeg ble rørt av. Selve plottet var mer gjennomskuelig, men det gjorde ikke så mye, for det var fint å være med på selve reisen.
Noe av det jeg likte best ved boka var karakterene, de ble så tydelige og gjenkjennelige, med sine byrder, skavanker og menneskelighet.
Har hørt den på storytel og Heidi Gjermundsen Broch og Håvard Bakke høyner jo boka, om den ikke er god nok fra før :-) Synes det var en vakker historie, litt morsom og litt trist også, synes forfatteren klarer å spille på alle strenger her, som rørte meg til de grader...
Denne er vært å få med seg.. :) Godt skrevet, akkurat nok humor og gode karakterer..
Denne var fryktelig treig i starten, men verdt det til slutt.