Bokelskere.no

Litt treg å komme inn i til å begynne med. Blir veldig spennende. Til tider litt overbruk av norrøne ord.

Første bok i en ny trilogi fra Siri Pettersen. Jeg likte Ravneringene, og ble ikke skuffet nå heller. Jeg gleder meg til å følge Juva videre.

Juva er av blodleserætt, men hun hater alt de står for. Alt hun vil er å jakte. Hendelsen i barndomshjemmet, driver Juva ubønnhørlig inn i farlige ting, der valdari hersker. De som aldri dør. En bekmørk hemmelighet om blodleserne, som forandret verden, og som nå kan gjøre det igjen. Nå må Juva sette redselen til side, og konfrontere barndommens mareritt.

Første bok i ny trilogi fra samme univers som «Ravneringene».

Litt vanskelig å komme inn i, men det gikk seg til. Kult med norsk fantasy!

Forfatteren bruker god tid på å male et rikt og levende univers. Jernulven tok langsomt tak i meg og dro meg inn. Jeg slukte den på under en uke tross de 489 sidene, for jeg ville bare lese. Jeg ble spesielt engasjert mot midten av boka, da hadde den nesten en terapeutisk funksjon for meg. Mot slutten var det litt mye frem og tilbake i forhold til allianser og lojalitet, det gjorde at jeg falt av emosjonelt. Jeg brukte litt tid på å komme inn igjen, men i ettertid kjenner jeg mer aksept for slutten. Det er tross alt første bok i en serie og en helt forløst og tilfredsstillende slutt må jeg vel vente med til siste bok.

Jernulven av Siri Pettersen ble min første bok i 2021. Jeg ble meget betatt av historien, fantasien og spenningen som fanger en inn og får en til å stadig vende tilbake til boken.
Jernulven er første bok i trilogien om vardari. Disse hemmeligsfulle personene som ser ut til å leve evig. Historien knyttes sammen med Ravneringene i beskrivelsen, men også i de sentrale "reisesteinene" som brukes for å reise til andre steder.

Hovedpersonen Juva er kompleks og interessant. Hun rives mellom ulike følelser, forpliktelser og ulike versjoner av sannheten. Hun finner et monster, men klarer ikke tro på at han er bare ond.
Jeg elsket denne boken like mye som jeg elsket Ravneringene og gleder meg skikkelig til neste bok i trilogien. Pettersen kan kunsten å skrive slik at en lengter etter mer.

Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Dette var spennende!
Jeg likte godt midten og mot slutten av boka, rett og slett fordi det var de mest spennende delene. Avsløringen av Juvas angst var fantastisk. Jeg tar meg i å føle sympati med mannen som ikke burde ha det.
Som en annen bokleser skriver, liker jeg at vi blir kjent med Juva og universet underveis selv om jeg blir litt forvirra noen ganger. Trådene samles fint.
Jeg opplever noe som minner meg om Ravneringene, og lurer litt på om seriene har, eller får, en liten sammenheng? Evna og Råta nevnes nemlig.

Og til slutt, når kommer de neste bøkene? Jeg er klar!

Kan vel ikke si annet enn at frøken Pettersen har gjort det igjen. Dette var til tider veldig spennende!

På samme måte som i Odinsbarn, får leseren ikke noen introduksjon til universet. Vi kastes ut i det og finne ut av ting sjøl og stole på at relevant info kommer når den trengs. Litt krevende, men jeg liker det. Alternativet blir ofte oppstyltede dialoger hvor personer forteller hverandre ting de allerede vet for at leseren skal henge med. Jeg foretrekker litt uvisshet.

Jeg elsker miljøet i denne boka. Det er mørkt og trist og kaldt og korrupt, men det er så levende! Det er sjelden jeg får så tydelige bilder i hodet. Og av karakterene også. De er mangefasetterte, og derfor troverdige. Juva er kul! Et sårbart forbilde.

En periode synes jeg kanskje Juva vingler litt mye fram og tilbake mellom hvem hun skal tro på, litt sånn enig med siste taler, der stopper flyten litt opp for min del. Men det er også det eneste jeg har å utsette.

Jeg er klar for neste bok! Når kommer'n?